– Viktig at unge samer ytrer seg

2023 ble året da unge, samiske aktivister for alvor fikk medie-Norge til å sette samiske rettigheter, diskriminering og fornorskning på dagsorden.

Dette skyldtes ikke minst den pågående Fosen-saken og overleveringen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

-Det virker som det nå er et økt fokus på samisk representasjon og det å synliggjøre samiske perspektiver, og det er veldig viktig for det samiske samfunnet, sier Per-Henning Mathisen (25).

Mathisen er en av flere samiske studenter som jobber som samisk veiviser. Deres oppgave er å reise rundt i Norge og holde foredrag om samer, først og fremst på videregående skoler. Den samiske veiviserordningen er et samarbeid mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og Samisk høgskole.

Å hindre frafall i samiskopplæring gjennom skolegangen, er en viktig sak å kjempe for, mener 25-åringen. Man må sikre gode og likeverdige undervisningstilbud for samiske barn og sørge for at samiske barn blir produktivt samiskspråklige, proklamerer han.

-Språket er en viktig kulturell markør. Samtidig er det mange samer som vokser opp i dag uten å lære seg samisk. Som en konsekvens av fornorskningen har de lite eller ingen kunnskaper i samisk språk, utdyper 25-åringen.

Derfor er vi avhengig av gode samiskspråklige arenaer i samfunnet der samisk kan brukes uten å være i minoritet, ifølge Mathisen.

Mange tenker kanskje på samisk som kun ett språk, mens andre kanskje tenker på de tre offisielle samiske språkene i Norge. Det som gjerne er mindre kjent for allmennheten er at det også er andre samiske språk som finnes innenfor Norges landegrenser.

Felles for alle de samiske språkene, er at de er kategorisert som enten truede eller alvorlig truede, ifølge UNESCOs liste over truede språk i verden.

-Men de samiske språkene er veldig viktig for mange i dag, og blant unge så ser vi at flere og flere ønsker å lære seg samisk og ta tilbake språket. Det er en veldig positiv utvikling, forteller Mathisen.

25-åringen mener også at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har bidratt til opplysning, og har løftet fram mange skjulte historier for resten av befolkningen.

Sametingspresident Silje Karine Muotka er enig, og presiserer samtidig at fornorskningspolitikken fortsatt viser seg i kriker og kroker av både systemene og sinnene våre.

-Det krever kontinuerlig oppmerksomhet og handling fra hele samfunnet å endre det, sier Muotka.

Sametingspresidenten mener at vi lever i en tid med positiv oppmerksomhet og stadig mer kunnskap om samisk kultur og samfunnsliv, samtidig som vi fremdeles står overfor betydelige utfordringer:

-Blant annet er kampen mot stereotypier og diskriminering vesentlig for å fremme likhet og rettferdighet i samfunnet, sier Muotka.

Hets og diskriminering kan på mange måter ses på som en konsekvens av fornorskningspolitikken, mener Mathisen.

-Her er kanskje unge samer ekstra utsatt gjennom større bruk av sosiale medier, sier 25-åringen.

Han tror at mange unge unngår å delta i offentlige debatter om samiske saker, på grunn av  høyt konfliktnivå, hets eller medias fremstilling.

–Det er i så fall et alvorlig samfunnsproblem om unge stemmer velger å holde seg unna offentlige debatter på grunn av det, for det er utrolig viktig for den samiske fremtiden at unge stemmer også blir hørt, understreker Mathisen.

Andre utfordringer som det samiske samfunnet over hele Sápmi står overfor i dag, er arealinngrep og regulering av samiske næringer; blant annet reindrift og fiske.

Mathisen tror at Fosen-saken har økt majoritetsbefolkningens bevissthet rundt samiske rettigheter, på lik linje som med Alta-saken.

Muotka støtter dette:

-Slike saker har ikke bare økt oppmerksomheten rundt våre utfordringer og rettigheter, men også potensielt forbedret forståelsen blant det norske folk, sier presidenten.

Samtidig kommer det frem i Amnesty-rapporten, «Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook (2023)», at mengden hets og diskriminering mot samer har økt i etterkant av Fosen-aksjonene.

Desto viktigere er det derfor å løfte fram samiske saker i større grad, understreker de to.

Mathisen mener likevel at det går fremover, og opplever at flere politiske partier i større grad setter samiske saker på dagsorden og tar samiske rettighetsspørsmål på alvor.

25-åringen ser også at flere unge samer er synlige i media i dag, som tydelige stemmer i samfunnsdebatten.

-Det virker som det er et økt fokus på det å synliggjøre samiske perspektiver, og det er veldig viktig for det samiske samfunnet.

-Hva kan samisk ungdom bidra med videre, for å fremme mer likestilling i fremtiden? 

-Det er viktig at unge samer ytrer seg i det offentlig rom og engasjerer seg i samfunnsdebatten, svarer Mathiesen.

-Bare det å være same, vise at du er samisk, snakke samisk eller være aktiv og synlig i samfunnet er veldig viktig for fremtidens Sápmi, avslutter han.