Stipendiaters arbeidsvilkår: – Mange biter heller tennene sammen

– Rekken av varsler fra stipendiater ved forskjellige institusjoner i Norge, kan være et tegn på at vi ikke har en institusjonalisert håndtering hvor disse stipendiatene opplever å bli møtt på det de varsler om.

Det sier Ingvild Bergom Lunde, postdoktor ved Universitetet i Oslo, og leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).

Hun beskriver en stipendiatstilværelse preget av mangelfulle systemer for konflikter, veilederbytter og intellektuell trakassering. Nylig ble det kjent at en stipendiat har saksøkt NTNU for manglende oppfølging etter varsler om maktmisbruk og trakassering.

Søksmålet føyer seg inn i rekken av flere varsler fra stipendiater. Så hvorfor tas ikke varslene som meldes inn alvorlig nok?

I mange tilfeller er det nok ikke vond vilje som ligger bak, tror Lunde.

At arbeidsvilkårene til stipendiater langt fra er gode nok, er imidlertid både hun og Anders Hjertø Lind, leder for Organisasjonen Ferske Forskere enige om.  Begge jobber derfor aktivt for å bedre stipendiaters arbeidsvilkår.

Det er nok en del situasjoner som blir håndtert på en god måte for alle parter før det i det hele tatt utvikler seg til et kritikkverdig forhold, presiserer Lunde.

Om varsler derimot ikke tas alvorlig nok, kan det henge sammen med at de handler om gråsoner i akademia for hva som er akseptert oppførsel. Når for eksempel intellektuell trakassering ikke blir sett på som uakseptabelt, kan det handle om at det ikke finnes klare rutiner og retningslinjer, påpeker hun.

– Stipendiater kan også være usikre på hva et varsel i det hele tatt er, og Dion, som er interesseorganisasjonen for stipendiater, postdoktorer og andre midlertidige ansatte ved NTNU, fant ut at få vet hva, hvordan og til hvem de skal varsle dersom de får behov for det, forteller Lunde.

OFF-leder Lind tror at årsaken er sammensatt:

– Én ting er synet hos mange på akademia som et «kall» og doktorgraden som både en utdanning og en slags skjærsild, altså en prosess som ikke bare handler om å finne de beste – men også de tøffeste. De som klarer eller er villige til å innrette seg og stå i det tøffe, vil greie seg, sier Lind.

En annen utfordring for mange stipendiater som Lind peker på, er veileders ofte sentrale posisjon i sitt fagmiljø og institutt:

–Veiledere har ofte store nettverk og anses som faglig dyktige. Det kan i slike situasjoner være vanskelig, særlig for de tett på, å tro på anklager eller klager fra stipendiater, som på sin side ofte ikke har hverken nettverk eller anseelse i miljøet.

I sin Khrono-kommentar peker postdoktor Lunde altså på det professor Jan Helge Solbakk kaller for «intellektuell trakassering», som en bekymring.

Begrepet kan forklare en form for uakseptabel oppførsel i akademia, og er beslektet med seksuell trakassering, konflikt, mobbing og andre former for uakseptabel oppførsel, ifølge Lunde.

Også Lind mener at intellektuell trakassering er en form for utnyttelse som vi ser altfor ofte i akademia.

– Ferske forskere, kanskje særlig stipendiater, og også tidvis studenter, utnyttes av institusjonene til gratisarbeid og uønsket midlertidighet. De utnyttes av enkeltforskere, ofte veiledere, til publisering. Som Solbakk peker på, det er en rekke tilfeller av veiledere som forventer å få navnet sitt på publikasjoner de ikke har bidratt til, forklarer han.

Det er også flere eksempler på veiledere som publiserer på stipendiaters empiri uten tillatelse eller kreditering – noen ganger blir utfallet at stipendiaten selv ikke kan publisere på det samme, ifølge Lind.

Samtidig er det viktig å huske på at noen ganger er det helt riktig å ha flere medforfattere, påpeker Lunde:

– Utfordringen er at det kan være vanskelig for en stipendiat å si ifra om, eller få støtte på, urettmessig medforfatterskap, sier hun.

OFF-leder Lind mener at det særlig er to faktorer som gjør det ekstra utfordrende å håndtere saker som maktmisbruk og trakassering i akademia:

– Den ene er stipendiaters sterke avhengighet til veileder som, kombinert med veileders sentrale posisjon i fagmiljøet, gjør det vanskelig å ta opp vanskelige ting og få hjelp lokalt. Samtidig er veileder og kollegaene ofte avgjørende for en videre karriere, sier han.

Den andre faktoren Lind trekker frem, er at stipendiater står i en vanskelig mellomposisjon på universitetene; de omtales tidvis som studenter og tidvis som ansatte.

– Det kan rett og slett bli vanskelig å vite hvor man skal henvende seg til, utdyper Lind.

Andre utfordringer som står i veien er høyt publiseringspress, midlertidige stillinger, høy konkurranse og den friheten forskere har, mener Lunde.

– Alt dette kan skape frykt, usikkerhet og pulverisering av ansvar. Så handler det jo om relasjoner og kommunikasjon, og det kan blir veldig sårbart og vanskelig, understreker postdoktoren.

De utfordringene stipendiater står overfor gjør at dette er en gruppe som i liten grad har kapasitet eller anledning til å kjempe sin egen sak, mener Lind.

– Mange biter heller tennene sammen og bruker sin energi på å bli ferdig, og på den måten slippe ut, istedenfor å ta opp vanskelige saker og dårlige systemer, sier OFF-lederen.

Både Lind og Lunde er skråsikre på hvem som er ansvarlig for å bedre stipendiaters vilkår:

– Ansvaret ligger helt åpenbart hos staten og institusjonene, sier Lind, og presiserer:

– Det er de som sitter på nøkkelen til å gjøre noe med de mange utfordringene vi ser hos stipendiater og ferske forskere.

For å endre på situasjonen er det viktig, mener Lunde, at stipendiater, veiledere, administrasjon og politikere nå snur seg mot varslingssakene med en oppriktig nysgjerrighet:

– De bør finne ut av hvordan det å bedre forstå og håndtere uakseptabel oppførsel kan hjelpe akademia til å bli et sted der empati, tillit og faglig ekspertise råder på en bærekraftig måte, presiserer Lunde.

Lind mener at utdanningsinstitusjonenes bør starte med å etablere fem konkrete tiltak:

1. Opprette ph.d.-ombud på alle universiteter. Dette vil sikre stipendiatene et kontaktpunkt som både kan hjelpe i enkeltsaker og fungere som veiledere som viser vei til riktig instans.
2. En obligatorisk og forbedret veilederopplæring.
3. Psykososial kartlegging av stipendiater og postdoktorer.
4. Bedre tilrettelegging for stipendiater som ønsker å delta i universitetsdemokratiet.
5. Gjennomgang av systemer for timeuttelling ved pliktarbeid.

Lunde understreker igjen at hun opplever at de aller fleste ønsker å bedre arbeidsvilkårene til stipendiater.

– Flere kaster lys over håndtering av uakseptabel oppførsel, maktforhold, og det som fungerer bra. Man kommer med eksempler i den offentlige debatten på hvordan veiledere og andre kan hjelpe stipendiaten ved blant annet å skape felleskap, og finne gode måter å skrive artikler sammen på, forteller hun.

Lunde mener det blir spennende å se hvordan institusjonene fremover håndterer varslingssakene som nå kommer opp.

– Jeg heier på at de tør å benytte muligheten til å tenke nytt og annerledes om håndtering av varslingssaker, avslutter hun.

Rannveig Tellemand Storeng, avdelingsdirektør ved NTNU, opplyser at det etter NTNUs syn ikke er grunnlag for kravene som blir reist i NTNU-stipendiatens søksmål om maktmisbruk og trakassering, og at anklagene absolutt ikke reflekterer hvordan NTNU generelt behandler sine stipendiater.

– Er intellektuell trakassering noe NTNU kjenner seg igjen i?

– NTNU har over 3000 doktorgradsstudenter, og deres hverdag varierer nok en del, slik den gjør for andre ansattgrupper ved universitetet, men vi har ingen indikasjoner på at forskerstudentene blir dårligere behandlet enn andre. De fleste stipendiatene er tilknyttet forskergrupper, og undersøkelser viser at denne type kollegafellesskap fungerer godt på NTNU, sier Storeng, og legger til:

– I den nyeste arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK) gjennomført høsten 2023, ble det for første gang spurt om ansatte hadde opplevd uakseptabel oppførsel. Dette begrepet omfatter alt fra mobbing, trakassering, diskriminering til vold og trusler. Stipendiatene rapporterte færre slike tilfeller enn gjennomsnittet av ansatte ved NTNU, sier Storeng.

– Hvordan ivaretar eller jobber NTNU med deres stipendiater?

– Ansvaret for å følge opp stipendiatene ligger til nærmeste leder og til veileder. For å sikre at vi har et godt system som ivaretar den enkelte, har NTNU utarbeidet en håndbok for doktorgradsutdanningen som angir en felles standard. I tillegg har vi retningslinjer som regulerer arbeidsgiverforholdet og ivaretar den enkelte stipendiat som medarbeider. I tillegg har fakultetene og instituttene, der stipendiatene formelt er ansatt, egne utfyllende rutiner, sier avdelingsdirektøren.

– Ph.d.-kandidatene er representert og aktive deltakere i alle faste styrer og utvalg ved NTNU. NTNU-ledelsen har løpende samarbeid og dialog med kandidatenes interesseorganisasjon, DION. Dessuten er NTNU forpliktet av og sertifisert med «HR Excellence in Research» i henhold til EUs Charter & Code som handler om mobilitet og arbeidsforhold for forskere, avslutter Storeng.

På generelt grunnlag, svarer Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, at de har arbeidet med å forbedre og støtte stipendiatenes arbeidsvilkår over mange år.

– Viktige elementer er medarbeidersamtaler, mottaksapparat, midtveisevalueringer og avprivatisering av veiledningen. Det er viktig med god ansvarfordeling og rolleavklaring på instituttet, mellom leder av forskergruppen, veileder og instituttledelse, sier Hagen.

– UiB har en egen karrierepolitikk for yngre forskere, og i 2022 fikk UiB også et eget karrieresenter som skal fokusere på denne målgruppen. Vi tilbyr kurs og fora for erfaringsutveksling og læring, og arbeider med å få til en systematisk oppfølging og karriererådgivning. Svært mange av våre stipendiater er internasjonalt rekrutterte. Det er viktig at de får god informasjon om norsk arbeidsliv og rettigheter, legger rektoren til.

Åse Gornitzka, prorektor ved Universitetet i Oslo, presiserer at UiO skal være et trygt arbeidssted for alle. Samtidig er ledelsen klar over risikoen for at stipendiater havner i en utsatt posisjon, grunnet den «asymmetriske» relasjonen som finnes mellom veileder og stipendiat.

– Deres situasjon er noe vi jobber systematisk med, og vi har gjort det lenge – sentralt ved UiO og ikke minst i fagmiljøene på instituttene. Vi tar alle saker på alvor. Det er utrolig viktig at overtramp blir rapportert, sier Gornitzka.

– Et trygt og åpent arbeidsmiljø er betydningsfullt i seg selv. Det er også avgjørende for at vi skal kunne være et sterkt forskningsintensivt universitet. Da må vi ha attraktive fagmiljøer og gode, faglige fellesskap som tar ansvar også for arbeidsmiljø og støtte. Perioden som stipendiat kan være utfordrende, og vi vet at særlig to faktorer påvirker om stipendiatene lykkes: Fagmiljøets kvalitet og relasjonen til veileder. Stipendiatenes forskningsinnsats er tross alt en helt sentral del av UiOs bidrag til kunnskapsutvikling, legger hun til.

Intellektuell trakassering er vrengebildet av gode fagmiljø – og direkte i strid med enhver tanke om god akademisk ytringskultur, understreker Gornitzka.

– Rundt dette har vi ulike støttesystemer: Etiske retningslinjer for veiledningsrelasjoner, kurs for veiledere, rutiner for regelmessig tilbakemelding om veilederforholdet fra både veiledere og stipendiat, to veiledere for de fleste stipendiater, og varslingssystemer for både ansatte og eksterne Ph.d.-er. De ulike fakultetene gjør mye godt arbeid for oppfølging av Ph.d.-kandidatene, avslutter hun.