Språkeksperter reagerer: — Dette vil skape større avstand til andre land

Hovedmotivasjonen for regjeringen med stortingsmeldingen om en mer praktisk skole som kom i september, har vært å øke elevenes motivasjon, trivsel, og læringsutbytte. Dette har på sin side gått ut over språkfagene. En av de foreslåtte endringene er nemlig å gjøre det obligatorisk å tilby et praktisk arbeidslivsfag til elevene på ungdomstrinnet, som alternativ til fremmedspråk. Tidligere i år ble også tilleggspoengene for fordypning i språk på videregående skole fjernet i et endret opptakssystem til høyere utdanning.

Denne nedbyggingen av fremmedspråk i skolen har skapt bekymring hos flere språklærere i videregående skole og blant universitetsansatte.

Magnhild Selås er professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Hun er også initiativtaker til et opprop fra 26 ansatte ved universiteter og høyskoler, om viktigheten av å ta vare på fremmedspråkene i skolen. Hun mener at fremmedspråkene er viktige både for næringsliv og alle som må forholde seg til andre språkområder enn engelsk.

— Dersom vi svekker fremmedspråkene i skolen, får vi større avstand til land vi har mye kontakt med. Vi må oversette fra norsk til engelsk, og de vi kommuniserer med må gjøre det samme. Det skaper større avstand, og kanskje også større rom for misforståelser, forteller Selås og utdyper:

— Å forstå et språk dårlig kan være svært uheldig, både i business og for eksempel i diplomatiet, slår hun fast.

Selås trekker også fram hvordan man i språkfagene ikke bare lærer selve språket, men også om kulturen, nærings- og samfunnslivet i de landene der språkene snakkes.

— Denne kunnskapen forvitrer. Dette vil begrense hva vi studerer, hva vi interesserer oss for, hva vi forsker på, sier hun.

Selås liker ikke tanken på at alt vi lærer skal gå gjennom en angloamerikansk forståelsesramme. Da går vi potensielt glipp av mye verdifullt.

— Vitenskapelige moter og tradisjoner vil komme til oss silt gjennom en slik forståelse. Det tror jeg vil begrense oss, teoretisk og metodisk. Konsekvensene av dette kan være idéfattigdom og dårligere vilkår for business, mener Selås.

Gerard Doetjes er leder for Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen. Han frykter som Selås at mindre fremmedspråk i skolen kan svekke samhandling og kommunikasjon på tvers av landegrenser og kulturer.

— Norge har alltid vært et utadvendt land, og det har vi tjent godt på. Mye av kontakten med det store utlandet foregår på engelsk, og det er bare naturlig at vi sørger for at alle elever lærer bra engelsk i skolen. Men skal man virkelig komme under huden på folk, må man kunne deres språk.

Han vektlegger også at elever som ikke lærer fremmedspråk i skolen mister en mulighet til å sammenlikne seg selv og sine liv med livet i andre land.

Doetjes synes det er åpenbart at realfagene prioriteres politisk. Han vil likevel ikke  sette fag opp mot hverandre, men mener det bør være mulig å ha to tanker i hodet samtidig

— Ta for eksempel det grønne skiftet. Vi trenger kloke hoder til dette store generasjonsprosjektet, og da må skolen og høyere utdanningsinstitusjoner naturlig nok satse på de fagene og utdanningene som er relevant, sier Doetjes, som mener språk er høyst relevant i denne sammenhengen.

— En viktig forutsetning for at vi skal kunne klare å løse klimafloken, er et langsiktig internasjonalt samarbeid. Et slikt samarbeid forutsetter at vi forstår hverandre på tvers av språklige og kulturelle grenser, avslutter han.