Sosiale gründere møter hindringer

— Jeg ville gjøre en forskjell både klimamessig og sosialt, og har ønsket å være med på å finne løsninger på utfordringene vi står overfor, sier Niels Gerner Nielsen, grunnlegger av Det Gule Hus.

Det Gule Hus er en landsdekkende kjede av gjenbruksbutikker som fokuserer på å fremme sirkulær økonomi. Konseptet er inspirert av lignende initiativer i Danmark og Finland, og tilbyr en plattform som gjør det enklere med kjøp og salg av brukte varer.

— Klimaet forandrer seg i rekordfart, og vi opplever en masseutryddelse av arter. Jordkloden trenger sirkulære løsninger, sier Nielsen.

Konseptet deres gir også mennesker muligheten til å starte og drive sine egne butikker innenfor kjedens rammeverk. De er ofte ildsjeler med mye engasjement for miljø og samfunn.

— De som kontakter oss er veldig ulike, både unge og eldre, men faktisk med en liten overvekt av kvinner, sier Nielsen.

Det Gule Hus har også initiativer som hjelper folk som står på kanten av arbeidslivet. De har for eksempel et samarbeid med Opero på Stord, hvor folk kan få arbeidstrening i butikkene deres.

Benedicte Bøgger, professor ved Handelshøyskolen BI, forteller at sosialt entreprenørskap handler om å starte en bedrift som både ønsker å løse et sosialt problem og drive økonomisk virksomhet.

— Det kalles dobbel bunnlinje. Bedriftene skal heller ikke basere seg på gaver eller tilskudd, men få det til å gå rundt basert på en løpende virksomhet, sier Brøgger.

Sosialt ansvarlige bedrifter fyller ofte behov som velferdsstaten ikke dekker.

— Det kan være å redusere antall unge som faller ut av videregående skole, hindre at folk vender tilbake til fengsel, eller bare det å få folk ut på tur, sier Brøgger.

Det finnes også andre kjennetegn som er mindre positive. Bedriftene har ofte kort levetid, og har vanskeligheter med å skalere riktig. Tradisjonelle støtteordninger og investorer legger stor vekt på lønnsomhet, som også gjør det mer krevende for dem å få tilgang på privat kapital.

— Sosialt ansvarlige bedrifter møter ofte utfordringer i krysningspunktet mellom å gjøre noe godt for samfunnet og samtidig skape en forretningsmodell hvor man kan be om betaling for tjenestene, sier Brøgger.

Det skaper også debatt om det er riktig å tjene penger på virksomheter som dekker viktige velferdsbehov.

— Det er knyttet til utbytteproblematikken og uttrykket “velferdsprofittører”, som dreier seg om eierne skal få ta utbytte av bedriften eller om alt skal reinvesteres i virksomheten, sier Brøgger.

Brøgger forteller likevel at hun har sett en utvikling de siste ti årene.

— Det har skjedd en profesjonalisering, og antallet sosialt ansvarlige bedrifter har i hvertfall blitt tidoblet siden 2017, sier Brøgger.

Nielsen fra Det Gule Hus forteller at selv om de har et sosialt formål, er vilkårene de samme som hos andre næringer. At vanlige støtteordninger setter lønnsomhet som første prioritethar vært en utfordring.

— For eksempel så har Innovasjon Norge et krav om at man skal skaffe 50 prosent privat kapital, i tillegg til deres støtte. Når man da som sosialt ansvarlig bedrift møter investorer, er det vanskelig å få dem med på laget siden man ikke søker profitt først og fremst, sier Nielsen.

Det var spesielt i starten hvor de følte at de ble møtt med mye skepsis når de kom med en grønn og sosial idé.

— Den typen idealisme blir fort avvist, og det føles ikke positivt å være idealist, sier Nielsen.