Slik får du det bedre på jobben

– Et yrke som gir positiv helseeffekt kan ha stor innvirkning på livskvalitet både på kort og lang sikt.

Det sier Ingvild Saksvik-Lehouillier, professor ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Så hva bør et yrke bestå av for at det skal gjøre godt for helsa?

Det bestemmer du strengt tatt selv, argumenterer Saksvik-Lehouillier.

Fallgruvene kan likevel være vanskelig å unngå hvis du ikke er bevisst på dem, og da kan du bli syk av jobben i stedet.

Å hver morgen stå opp og kunne glede seg til å gå på jobb, er utvilsomt godt for helsa. Det er rimelig å anta at de aller fleste ønsker å befinne seg i en slik situasjon. Og det som er flott, er at de fleste også kan ha det slik.

For det handler ofte mer om personen som har yrket heller enn selve yrket, mener Saksvik-Lehouillier:

– Et yrke kan ha positiv helseeffekt hos noen, men ikke hos andre. Det handler om hvilken type jobb du liker best å ha, som matcher dine interesser og evner og som du trives i, sier professoren.

Men; det finnes noen klare faktorer for hva som kan gjøre yrket mer helsebringende for deg, ifølge Saksvik-Lehouillier:

– Det er fint å ha en jobb som tilfredsstiller basisbehov, som virker godt for kroppen.

For eksempel:

• Å føle tilhørighet; at du trives sosialt på jobben.
• Kompetanse nok; at du kan det du holder på med og blir utfordret på jobben.
• Autonomi; at du føler en viss frihet i jobben du gjør, bestemme noe selv, og ikke føler deg tvunget til å ha den jobben.

– Hvis du har en sånn jobb, vil du kunne oppleve positive helseeffekter, slår hun fast.

Men – hvis du vil ha en jobb som tilfredsstiller basisbehovene dine, mener psykologen at det bør begynne med deg som ansatt.

– Du er ansvarlig for ditt eget liv, så for at jobben skal ha positiv helseeffekt, er det mye du kan gjøre selv, understreker Saksvik-Lehouillier.

Det ene kalles «job crafting», hvor du selv tilpasser jobben for det du liker best, dette kan gjøres i større og mindre grad.

– For eksempel en lærer som liker musikk kan bruke musikk aktivt inn i undervisningen, sier professoren.

– Det kan også være lurt å bidra i det sosiale miljøet på jobben for å bedre samhold og tilhørighet.

Du skal heller ikke kimse av å ta en prat med sjefen om hvordan du eventuelt kan bruke dine evner annerledes hvis du føler at du trenger det – for eksempel gjennom kurs eller utvikling, presiserer Saksvik-Lehouillier.

Hun peker samtidig på helt konkrete faktorer som kan gjøre at helsa «funker bedre» på jobb:

Fysisk aktivitet i løpet av arbeidshverdagen, hvis det er mulig. Og nok hvile.

– Pass på å få nok søvn ved å stå opp omtrent samme tid hver dag hvis du har mulighet til det.

Ulike undersøkelser, både norske og utenlandske, har samtidig funnet at det er konkrete yrker hvor ansatte risikerer et kortere arbeidsliv.

– Noen yrker er veldig fysisk krevende og kan gjøre at man ikke klarer å stå i den jobben så lenge, sier Saksvik-Lehouillier.

Blant undersøkelsene som bekrefter nettopp dette, finner vi den danske studien som ble publisert i tidskriftet BMJ Journals for en tid tilbake, om hvor lenge folk i fysisk krevende jobber blir i arbeidslivet.

Blant menn var det blant annet snekkere og bygningsarbeidere, som forkorter arbeidslivet med to år, sammenlignet med menn i mindre tunge jobber.

Blant kvinner var det blant annet renholdere og maskinoperatører, som forkorter arbeidslivet med tre år, sammenlignet med kvinner i typisk kontorjobber.

Noe av det de ofte måtte gjøre i jobbene sine var å stå på samme sted, jobbe sterkt framoverlent uten støtte fra hender eller armer, vri ryggen, løfte hender eller armer over skulderhøyde, gjøre de samme armbevegelsene flere ganger i minuttet, sitte på huk eller kne, løfte, bære, dytte eller dra.

Ved siden av fysisk, tunge yrker, peker Saksvik-Lehouillier også på arbeid som forårsaker ujevn døgnrytme.

– I forbindelse med yrker som har negativ helseeffekt, som yrker med mye skiftarbeid, så ser man ofte at de negative helseeffektene nullstiller seg når man slutter i jobben, sier hun og legger til:

– Dårlig og uregelmessig søvn kan derfor være en faktor som er jobbrelatert og som kan spille negativt inn på helsa. 

– Andre jobber kan ha negativ helseeffekt hvis man ikke har det bra mentalt og sosialt på jobben, legger Saksvik-Lehouillier til.

Psykisk utmattelse etter jobb kan være et uttrykk for en belastende arbeidssituasjon som over tid kan øke risikoen for jobbrelatert utbrenthet, viser undersøkelser gjennomført av STAMI, det nasjonale forskingsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse.

I den norske yrkesbefolkningen forekommer dette oftere blant personer som opplever en høy arbeidsmengde på jobben, høy arbeidsmengde utenfor arbeidstid og som har liten tid til å hente seg inn, oppgir forskningsinstituttet.

Dette gjelder utvilsomt både for både fysisk tunge og for fysisk mindre belastende yrker.

Ifølge STAMI viser studier at de som opplever å bli utbrent også er de med høyere risiko for depresjon, samt høyere risiko for muskel- og skjelettlidelser og hjerte- og karsykdom.

STAMI har, sammen med NOA og SSB, funnet at blant ansatte i 47 yrkesgrupper som oppgir at de ukentlig føler seg psykisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, er lege/psykolog, grunnskolelærer, vernepleier/sosialarbeider, barnehagelærer og sykepleier på de fem første plassene.

Det skal sies at årsakene til et kortere arbeidsliv er ikke helt svart/hvitt. Forskerne i den nevnte studien fra Danmark påpeker at mer fravær fra jobben, og et kortere arbeidsliv også kan skyldes utdanning, røyking, overvekt og andre livsstilssykdommer – sider ved livet som forskerne ikke har sjekket.

En norsk studie, som forskere fra Norges idrettshøgskole (NIH) og Folkehelseinstituttet (FHI) står bak, og som blant annet er publisert i det medisinske tidsskriftet, The Lancet Public Health, gir også et mer nyansert bilde av hvorfor flere ansatte har en tendens til å slutte tidligere i visse yrker, sammenlignet med andre yrker.

Paradoksalt nok viser mange studier at menn i stillesittende yrker lever lenger enn menn med moderat til høyt fysisk aktivitetsnivå i jobben; som fiskere eller bygningsarbeidere.

Som de danske forskerne påpeker, opplyses det i den norske rapporten at det ikke nødvendigvis er slitet i forbindelse med arbeidet som fører til kortere levetid, men andre sosioøkonomiske faktorer som utdanningsnivå, inntekt, røyking, fritidsaktiviteter og liknende som er årsaken.

Likevel, som Saksvik-Lehouillier og studier fra STAMI, peker på, er det helt klart at yrket i seg selv kan være avgjørende for helsa; både i positiv og negativ forstand.

Har du en jobb som typisk kan føre til redusert helse, er det altså fullt mulig å redusere risikoen for dette.

– Se om du har mulighet til å endre arbeidstid, for eksempel kan det hjelpe å gå over til dagtidsarbeid. Er du typisk B-menneske, kan du sjekke mulighetene for å begynne på jobb senere på dagen, tipser Saksvik-Lehouillier.

– Ikke vær redd for å si fra og få hjelp fra leder og kollegaer, avslutter hun.