— Selv med gode forelesere gidder ikke folk å komme

— I starten av dette semesteret har det vært bra oppmøte i fagene jeg har hatt, men før nyttår var det flere fag hvor nesten ingen kom. Det var kanskje bare ti av 30-40 stykker, sier Sondre Oma Olsen. Han er student ved OsloMet og tar et årsstudium i organisasjon og ledelse. Tidligere har han utdannet seg som sykepleier fra Høgskulen på Vestlandet.

Olsen møter opp på de fleste forelesningene, men dropper dem han synes ikke er relevante for eksamen. Det er særlig et fag hvor han føler at han kunne bestått eksamen uten å være på forelesning.

— Jeg dro på de første forelesningene, men mye av innholdet var ikke relevant for eksamen. En del av undervisningen var på Zoom, så jeg kunne forlate forelesningen midt i hvis den ikke var relevant, sier Olsen.

Olsens erfaringer stemmer godt med at forelesere rapporterer om færre studenter på forelesninger og et overdrevent fokus på eksamensrelevans. De uttrykker bekymring for studentenes læringsutbytte og det sosiale læringsmiljøet, som følge av dette.

Andrew Jenkins er professor i mikrobiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge, og forteller at rundt halvparten av studentene hans møter regelmessig opp til forelesningene.

— Det vi diskuterer mest blant professorene, er oppmøte og engasjement i forelesningene. Vi prøver å få med så mange som mulig og utveksler ideer om hvilke metoder som kan fungere.

Han forteller at de blant annet prøver å informere ved semesterstart at læringsutbyttet blir bedre når man møter opp. Jenkins har selv innført navneopprop som tiltak, selv om undervisningen ikke er obligatorisk. Dette gjør at han lærer studentenes navn, samtidig som det kan forsterke følelsen av tilhørighet.

— Det er en enkel måte å styrke den personlige kontakten med studentene på. De merker at jeg ser dem og bryr meg om at de er til stede. Jeg opplever at dette har hatt god effekt, sier Jenkins.

Olsen forteller at oppmøtet blant medstudentene varierer betydelig fra forelesning til forelesning. Mange studenter velger å ikke delta når forelesningene ikke er obligatoriske.

— Noen studerer gjerne hjemme, andre gidder bare ikke å komme, og noen jobber ved siden av studiene, sier han.

Selv om det ikke legges ut videoopptak av forelesningene, blir presentasjonene gjort tilgjengelige i etterkant. Merverdien av å møte opp er derfor ikke så stor for studentene.

— For meg handler det mest om mulighetene etter studiet. Da jeg tok sykepleien var jeg mer opptatt av å lære faget og få kunnskap som var nyttig som sykepleier. Nå handler det mer om å lære seg pensum og bestå eksamen, sier Olsen.

Olsen ser noen positive sider ved et mindre oppmøte i forelesningene. I mindre grupper kan det være lettere for foreleseren å gi individuell oppfølging til studentene.

— Samtidig kan det oppstå utfordringer med å skape gode diskusjoner. Når flere studenter er til stede, tror jeg sannsynligheten øker for at det er noen som vil ta ordet, sier Olsen.

Olsen tror ikke dårlig oppmøte skyldes dårlige forelesere.

— Jeg opplever ofte at selv med gode forelesere gidder ikke folk å komme, sier han.

Jenkins har jobbet ved universitetet siden 2005, og opplever at oppmøtestatistikken varierer betydelig fra år til år avhengig av klassesammensetningen.

— Engasjerte studenter i klassen skaper en positiv effekt. Forelesningene blir mer levende, og da opplever jeg at flere av de gjennomsnittlig interesserte studentene velger å møte opp, sier Jenkins.

Han påpeker at denne effekten virker begge veier. I klasser med lite engasjerte studenter blir undervisningen mindre engasjerende, noe som fører til at færre møter opp. Videre har også studentenes oppmøte en innvirkning på foreleserens motivasjon.

— Selv om jeg forsøker å ikke la det påvirke meg, er det en tydelig toveis dynamikk. Jeg merker at jeg gir mer innsats når studentene viser interesse og engasjement, sier Jenkins.

Andrew Jenkins har forståelse for at noen kun er interessert i å samle studiepoeng for å fullføre graden sin. Det er forventet at studenter har forskjellige ambisjonsnivåer.

— Det er viktig for meg at studentene møter opp, men ikke avgjørende. Det som betyr mest er at de får mulighet til å ta faget på den måten som fungerer best for dem.

Han forteller at hvis alternativet er at de dropper faget, er det bedre at de leser seg opp på egen hånd. Da må man forvente at man mister en del av læringsutbyttet, nettverksmuligheter og et innblikk i forelesernes refleksjoner og synspunkter.

— Hvis man bare leser, blir faget fargeløst, poengterer Jenkins.