Men er det egentlig nødvendig at vi skal ha så mange positive assosiasjoner til kommunene?
Mange vil kanskje hevde at det viktigste er at vi aksepterer og forstår behovet for at vi må ha dem, reflekterer Lockert.
En del av kritikken mot omdømmearbeid i offentlig sektor har også vært at kommuner burde holde seg til det de er satt til å gjøre – ikke til å selge seg selv og kommunisere i forfinete ordlag, påpeker hun.
Noen har også advart mot mulige negative konsekvenser for lokaldemokratiet, forteller Lockert, og viser til UIT-forsker, Martin Sollund Kranes avhandling om omdømmehåndtering og lokaldemokrati:
I avhandlingen skriver Krane at bekymringen folk har er at omdømmetenkningens strategiske kommunikasjon skal påvirke administrasjonen i kommunen. Det vil føre til at administrasjonen kommuniserer mer strategisk, istedenfor å ha rollen som opplysende og nøytral – i tråd med et klassisk byråkratiideal.
Et annet varsku, skriver Krane, kan være om et reklamebyrå bestemmer hva som er en kommunes identitet, uten involvering av innbyggerne.
En kommune kan også risikere å miste folkets tillit dersom omdømmet man forsøker å oppnå ikke har kontakt med virkeligheten, understreker Lockert.
– Har man for eksempel valgt et veldig høytsvevende slagord for kommunen, så kan det absolutt, noe som også skjer, fungere mot sin hensikt. Det kan bli en utmerket måte å kritisere, kanskje til og med latterliggjøre, kommunen på. Både fra innbyggerne og fra opposisjonen, sier hun.
– Dessuten er nok mange skeptiske til et konsept som kan framstå som en «hype»; masse ressursbruk som senere havner i en skuff, legger Lockert til.