Med KI som studiekompis

Fra introduksjonen av kunstig intelligens på 1960-tallet, til den populære, generative chatboten ChatGPT i 2022 har KI utfordret hvordan vi tenker om flere aspekter ved vårt eget samfunn.

KI gjør nå at man må sette spørsmålstegn ved vurderingsformer og læremåter som tidligere har stått støtt ved universiteter og høyskoler. For hvordan kan vi egentlig vurdere kunnskap i en situasjon der selve kunnskapsproduksjonen skjer på helt nye måter? Er universitetene rigget for å møte KI, med dens goder og utfordringer?

Lars Magne Lundheim, professor ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU, mener det er vanskelig å si hva de største utfordringene vil bli for universitetene i møte med KI.

– Det er et vanskelig spørsmål fordi vi ikke vet på hvilken måte teknologien vil utvikle seg. Noen sier vi bare har sett starten, andre sier at generativ KI allerede nå har vist sin begrensning. Videre, som med all ny teknologi, aner vi ikke hvordan denne vil bli brukt, sier han.

Lundheim tror aldri universitetene vil være godt nok rigget for å møte brå endringer som de vi ser med KI. Men til tross for en noe konservativ form, har universitetene også mange nysgjerrige og kreative ansatte, understreker Lundheim.

– Vi har en tradisjon for åpen diskusjon. Universitetene er rigget for en slik diskusjon, men jeg er forbauset over hvor få kritiske stemmer som har ytret seg, sier Lundheim.

Til tross for en skepsis til bruken av generativ KI i akademia, tror Lundheim at KIs inntog kan  sparke i gang noen viktige diskusjoner. Han mener nemlig måten man vurderer og gir tilbakemelding på studenters kompetanse burde opp til vurdering uansett. Dermed kan teknologi som setter vurderingsordningene under press ha noe positivt for seg – også KI.

– Hvordan vi vurderer og gir tilbakemelding på studenters kompetanse, burde i alle tilfeller opp til vurdering. Om eksistensen av generativ KI framskynder denne prosessen, så er det i så fall et gode, sier han.

Utover dette er han selv mer bekymret for de større ringvirkningene den ukritiske bruken av generativ KI kan ha på studentene.

Lundheim er redd KI vil kunne svekke studentenes evne til å tenke, skrive, lese og jobbe selvstendig med skolearbeid. Disse problemene kaller han for “åndelige livsstilssykdommer”. På samme måte som at det er sunt for kroppen å dra på joggetur, er det sunt for hodet å være i bruk.

– På universitetene bruker og trener vi de åndelige musklene. Det skjer gjennom lesing, skriving, diskusjoner og andre forsknings- og læringsaktiviteter, sier han.

I møte med en travel hverdag er det lett å bli lat, mener Lundheim. Hvis det regner ute, dropper man kanskje joggeturen som man ellers hadde tenkt å ta. På samme måte kan det føles lettvint å ty til KI når leveringsfristene blir mange.

– Når tida blir knapp ser vi etter en utvei. ChatGPT og andre former for generativ KI tilbyr slike utveier. Hele tiden. Og de blir brukt, sier han.

Det er de unge studentene Lundheim bekymrer seg mest for. Hvis man for tidlig begynner å bruke maskiner til å utføre det tenkearbeidet som hjernen ellers hadde gjort, får ikke hjernen den treningen som trengs.

– For å trene muskler må man streve, og man må streve lenge. Det å utvikle tanker gjennom skriving er også et strev, og det tar tid. Mye av argumentasjonen for bruk av generativ KI går på effektivitet. Man sparer tid. Resultatet blir åndelige livsstilssykdommer, sier han.

Ørjan Flygt Landfald er fagansvarlig for læringsteknologi ved Handelshøyskolen BI. Han mener det er universitetets samfunnsansvar å lære studentene hvordan de kan bruke KI. For å gjøre utdanning relevant, må universitetene og høyskolene se på og lære om hvordan KI kan brukes i de ulike fagområdene.

– I første omgang er den største utfordringen å forberede studentene på det arbeidslivet de skal ut i. Det er viktig fordi utviklingen av KI går så raskt, samtidig som akademia generelt sett tilpasser seg ganske tregt, sier han til Tendens.

Det kan bli problematisk hvis det oppstår et gap mellom hva arbeidslivet trenger og hva høyere utdanning utdanner studentene til.

– Det er kritisk, for da overlater man forståelsen av hvordan KI kan brukes til studentene selv, eller til enkelte ildsjeler på universitetene, mener han.

Vurderingsformer under press

Som Lundheim mener også Landfald at den økende bruken av generativ KI setter vurderingsformene til universitetene under press. Da er man nødt til å revurdere dem. Han peker på to ytterpunkter i diskusjonen om vurderingsformer: De som vil tilbake til penn og papir for å sikre læringsutbytte, og de som mener at vi må forvente at alle bruker KI – og derfor må legge lista høyere.

Selv synes han at det blir kunstig å endre helt på for eksempel masteroppgaven for å tilpasse seg det nye verktøyet. Da blir det heller ekstra viktig å være tydelig på hva som er akseptert bruk.

– Vi trenger en deklarasjon om bruken av KI, og åpenhet rundt det. Samtidig er studentene opptatt av at hvis de skal bruke KI, så må de lære hvordan. Studentene blir usikre på hvordan de har lov til å bruke det og på hva som er innafor, sier han.

Eksamensformatet er et annet aspekt av saken. Hva slags eksamener skal man ha i møte med KI? Landfald er kritisk til tanken om at den eneste utveien er å gå tilbake til skoleeksamen, fordi dette skal være den eneste måten å faktisk teste kunnskapen til studentene.

– Jeg mener at fokuset ikke alene kan være på å teste kunnskap. Vi må også teste om studentene forstår faget og vet hvordan de kan bruke teknologi for å utøve det, sier han.

Er universitetene rigget for å imøtekomme utfordringene KI bringer med seg?

– Ja, jeg tror det. Det vil likevel kreve ganske mye fra institusjonene. En av utfordringene er at det er litt vilkårlig hvilke studenter som får en relevant utdanning og hvem som ikke får det, sier han.

Han forteller at de på BI jobber med å implementere opplæring om KI i alle studieprogrammer. Ved utdanningsinstitusjoner som lar interesse ved hvert institutt avgjøre graden av KI-opplæring, tror han det vil bli svært tilfeldig hvor relevant utdanningen blir for arbeidslivet.

– Det burde settes en forventning om at ansatte ved universitetene tilegner seg kompetanse og kunnskap om hvordan KI brukes i de yrkene som de utdanner til. De yrkesorienterte skolene vil nok være raskere til å tilpasse seg enn de store universitetene, avslutter Landfald.