Mastersyken – eller den syke masteren?

I slutten av juni la den danske utdanningsministeren frem avtalen som blir sagt å ta livet av den tradisjonelle mastergraden. Fremover skal flere mastergrader i Danmark bli både kortere og mer yrkesrettet. Debatten er interessant, men tildekker et mer grunnleggende problem, sier filosof og samfunnsdebattant Anders Fogh Jensen:

– Der er neppe tvil blant lærere, undervisere, lektorer og professorer om at studentene er blitt dårligere og dårligere de siste tiårene, og at de skal hjelpes og holdes mer og mer i hånden.

Fogh Jensen hevder nemlig at i takt med at flere tar høyere utdanning, har ikke læringen økt tilsvarende – snarere tvert i mot.

– Lengden på det vi i dag kaller en mastergrad er den samme, men de som kommer ut har en helt annen uvitenhet og manglende evne til å se sammenhenger enn vi og dem før oss, understreker Fogh Jensen.

Fogh Jensen illustrerer dette gjennom hvordan omfanget på det vi i dag kaller en mastergrad har skrumpet fra 200 sider for noen tiår siden ned til 60 sider i dag. Vedtaket om å redusere lengden på de samfunnsvitenskapelige og humanistiske mastergradene vil bare eskalere denne inflasjonen i gradssystemet ytterligere, mener Fogh Jensen.

– Det ender med at en bachelorgrad avlagt i 1995 i omfang og intellektuell anstrengelse omtrent vil tilsvare en ph.d. i 2027, avslutter Anders Fogh Jensen med et litt oppgitt smil.

Arve Hjelseth er professor i sosiologi ved NTNU. Han er i likhet med Fogh Jensen skeptisk til å utvanne innholdet i de høyere utdanningene.

– Det er bare 20 år siden et fullt studieløp i disiplinfag som biologi og sosiologi ble redusert fra seks til fem år. Da synes jeg det høres merkelig ut å redusere dette ytterligere, i et samfunn som påberoper seg å være et utdanningssamfunn, sier han.

Et hovedargument i den danske debatten for å forkorte mastergradene, er en tilpasning til «arbeidslivets behov». Hjelseth er skeptisk til et slikt premiss. Han mener mye av det mest verdifulle man lærer i løpet av et mastergradsstudium ikke kommer fra pensumbøkene direkte, men fra oppøvelsen av en gradvis større evne til kritisk, analytisk og metodisk tenkning. Det krever utvikling av modenhet og kan ikke læres like godt om studiene komprimeres altfor mye.

– Alt dette pratet om nytte og arbeidslivsrelevans er imidlertid et blindspor, det representerer en altfor instrumentell måte å tenke på, som om det er en direkte sammenheng mellom input og output, utdyper professoren.

Heller enn å tilpasse universitetet til studenter og arbeidsliv, slår Hjelseth et slag for å gjenopprette lesingen, og verdien av lesing, som grunnleggende premiss – både i skolen og på universitetene. Det er tross alt lesing og tilegnelsen av kunnskap universitet bygger hele sitt fundament på.

– I mine emner forventes studentene å lese omtrent 1000 sider på et emne på 15 studiepoeng. Vi kan ikke redusere dette kravet bare fordi det er litt slitsomt for en del studenter, avslutter Arve Hjelseth.