Vindemøllemotstanden i Norge viser at det er avgjørende med kunnskap om befolkningens syn på grønn omstilling, og der spiller samfunnsvitenskapelig forskning en viktig rolle. Cicero, senter for klimaforskning, har i forskningsprosjektet ACT gjennomført meningsmålinger over flere år, med mål om å dokumentere nordmenns oppfatninger, holdninger, normer og adferd på dette feltet. Totalt sett viser den siste undersøkelsen til Cicero en jevn nedgang i støtten i befolkningen til utbygging av vindmøller på land, som har gått fra 65 prosent i 2018 til 33 prosent i 2021.
Selnes er opptatt av at forskning kan synliggjøre hva dette innebærer i en lokalpolitisk kontekst:
– Langtidsplanen må synliggjøre de behovene befolkningen har. Noe som virker veldig enkelt for politikere er ikke så enkelt å gjennomføre likevel. Det er vår oppgave å oppsøke forskningen for å finne svar på de spørsmålene vi har, konstater Selnes.
Selnes ønsker å unngå det hun betegner som «silotekning», og hevder at det mangler mye kunnskap om hva som kan bli konsekvensene av en grønn omstilling. Da mener hun det er viktig å forstå at kraftutbygging, enten det gjelder vindkraft på land eller annen type kraftutbygging, alltid handler om noe mer enn kun behovet for å produsere mer energi.
– Innbyggere i lokalsamfunn må involveres i slike prosesser og kjenne på at de faktisk sitter igjen med fordeler lokalt, ikke bare ulempene. Dette kan dreie seg om arbeidsplasser og ny industri, eller lokalt eierskap i kraftutbyggingen. Et grønt skifte handler om mye mer enn teknologiutvikling – også hvordan en kan motvirke avmaktsfølelse og mistillit, utdyper Selnes.