I rapporten Klimaulikhet i Norge har vi beregnet hvordan Norges totale klimafotavtrykk er fordelt i befolkningen etter inntekt og formue. Samlet inntekt er en av de aller viktigste faktorene som påvirker hvor mye vi forbruker av utslippsintensive varer og tjenester som flyreiser, bilkjøring, båter, hytter, møbler, klær osv., og dermed også hvor mye klimagasser dette genererer.
Begrepet klimafotavtrykk omfatter alle utslipp fra offentlig og privat forbruk og investeringer foretatt i Norge, uavhengig av om utslippene skjer i Norge, eller i utlandet ved produksjon av varer som vi importerer. Gjennomsnittlig slipper vi ut ca. 11 tonn klimagasser per nordmann per år. Dersom vi fortsatt skal ha en sjanse til å nå klimamålet kan hver innbygger på jorden kun slippe ut rundt 3 tonn årlig innen 2030, og rundt 1 tonn innen 2050.
Dette er ikke mulig uten redusert overforbruk, og gjennomgripende endringer i måten vi reiser, bor og lever på. Ifølge FNs klimapanel kan slike forbruksendringer bidra til å kutte de globale utslippene med mellom 40-70 prosent mer enn ved dagens vedtatte politikk.
Bak gjennomsnittstallet skjuler det seg store forskjeller i befolkningen. Det er særlig høyinntektshusholdninger som har størst potensial til å kutte Norges klimafotavtrykk ved å legge om til en mindre utslippsintensiv livsstil, men også ved å foreta mer klimavennlige investeringer. Det kan derfor være mest effektivt å målrette innsatsen mot å redusere overforbruket blant de som tjener best og forbruker mest dersom vi skal lykkes med å oppnå raske og store utslippskutt.
Stort potensial for klimakutt blant høyinntektshusholdninger