En dyr kontroll

Både i helsesektoren og ellers i offentlig forvaltning utgjør administrasjon og rapportering en stor del av arbeidshverdagen. Dette går på bekostning av selve tjenesteytingen.

Det brukes mye tid og krefter på å kontrollere at Jørgen Hattemaker ikke skal få en krone for mye. Samtidig risikerer vi at store kriminelle nettverk unnslipper fordi vi ikke klarer å prioritere kontrolltiltak der det virkelig utgjør en trussel mot fellesskapet. Dette vil kunne undergrave ikke bare tilliten i samfunnet, men også den alminnelige rettsfølelsen. Da vil også velferdsordningene svekkes fordi vi ikke har tillit til verken mottaker eller de som skal forvalte tjenestene.

Fra Hurdalserklæringen (2021) står det at offentlig sektor har behov for å gjennomføre en tillitsreform for å kunne gi bedre tjenester til befolkningen. Den handler blant annet om å gi mer faglig frihet til førstelinjen og kutte ned på unødvendig rapportering og kontroll.

Tillit er viljen til å ta risiko ved å stole på en annen part uten å ha garanti for at våre forventninger vil bli innfridd. I offentlige tjenester betyr det å prioritere og verdsette tjenestemottaker og skape handlingsrom og omdømmebygging i møtet med den enkelte bruker.  For å få til dette må vi forenkle byråkratiske prosesser, etablere mer samarbeid, være tilgjengelig og legge til rette for reell medvirkning.

Samtidig er offentlige tjenester gjenstand for stram økonomisk styring og kontroll. Fordi våre folkevalgte bestemmer på våre vegne hvor stort budsjettet skal være og hvor mye penger som er forsvarlig å bruke på de enkelte poster er det også omfattende krav til etterrettelighet. Frykten for feildisponeringer og manglende resultater sett i forhold til ressursbruken, har økt rapporteringstakten og utvidet kontrollmekanismene. Dette for at offentlige virksomheter skal ha juridisk og økonomisk dekning for sine disposisjoner. En følge av dette er en overdreven tro på styringslinjer, dokumentasjon, rutiner og retningslinjer. Det forutsettes også at medarbeidere er lojale, og lydige til byråkratiske systemer.

Gitt at tillit innebærer å ta risiko blir spørsmålet hvor mye risiko offentlige virksomheter er villig til å ta uten at kontrollbehovet blir dominerende.  I Norge liker vi å skryte av den norske modellen og at vi har et samfunn preget av høy grad av tillit og produktivitet som følge av det. Dette «gullet» har gjort det mulig for oss å ha høy verdiskaping selv om vi er et høykostland. Vi har kunnet utvikle mange velferdsordninger for å støtte oppunder verdiskapingen.

Ifølge Bent Sofus Tranøy (professor ved Institutt for organisasjons og ledelsesfag Høgskolen i Innlandet) er USA og England typiske eksempler på samfunn der det er lav tillit i samfunnet til offentlige tjenester. I slike samfunn vil ledere behandle sine medarbeidere med omfattende kontrollregimer og ha som forutsetning at de har lav indre motivasjon for jobben.  I Norge hvor vi har et høytillitssamfunn er det mindre grunn til å anta at medarbeiderne har svak indre motivasjon.  Å utsette befolkningen og medarbeidere i et høytillitssamfunn for omfattende kontrolltiltak vil faktisk kunne føre til at motivasjonen svekkes og blir til en selvoppfyllende profeti ved at omfattende kontrollmekanismer til slutt blir nødvendig.

Indre motiverte medarbeidere trives dårlig i virksomheter der det er lite rom for faglig autonomi.  Turnoveren i mange offentlige virksomheter er stigende, og det gir grunn til uro fordi tapet av kompetanse tar tid å bygge opp. I tillegg vil nyrekrutterte medarbeidere heller ikke bli værende i virksomheter med liten grad av autonomi og virksomhetene ender i en ond sirkel med kontinuerlig opplæringsslitasje. Å tilby høyere lønn kan dempe de negative virkningene på kort sikt, men vil ikke øke den indre motivasjonen for jobben som skal gjøres. Dette vil kunne gi dårligere kvalitet på tjenestene.

Økonomisk kriminalitet er en større utfordring for tilliten i samfunnet enn styring og forvaltning av offentlige tjenester.  Verken politiet, Økokrim, A-krim samarbeidet eller Skatteetaten har kapasiteten som trengs til dette arbeidet. Vi burde prioritere kontrolltiltak overfor de kriminelle fremfor å behandle alle som om de er kriminelle.

Dette er en forkortet versjon av teksten som først ble publisert i Altinget mandag 5. august 2024.