Vil gjøre klimaløsninger menneskevennlig

For Tessa Hartman kommer det menneskelige aspektet først. Hun var ferdig utdannet sosialantropolog i 2019, og hadde da skrevet master om hvordan kultur påvirker hva vi tenker, føler og hvordan vi handler i forhold til klimaendringer. En sosialantropologisk studie av hvordan kulturforskjeller gjør at vi oppfatter klimaproblematikk og klimatiltak ulikt, ut i fra konteksten.

Hun syntes kombinasjonen sosialantropologi og bærekraft var så spennende at hun ønsket å fortsette å jobbe med tema, og startet derfor Klimaantropologen.

– Jeg hadde ofte hørt under studietiden at det var vanskelig å få seg jobb når man var utdannet samfunnsviter og at folk fra andre fagfelt ikke nødvendigvis ser nytten av vår kompetanse. Jeg tror mye av dette er en holdning som henger igjen, men noe som er i endring nå. Jeg opplever stor interesse. Mine oppdragsgivere og samarbeidspartnere ser absolutt stor nytte i min helhetlige tilnærming og mine metoder, forteller Tessa.

Hva gjør du i jobben din?

– Jeg er sosialantropolog og brukerdesigner – kort sagt er min jobb å gjøre klimaløsninger mer menneskevennlige. Jeg går inn og ut av forskjellige prosjekter og bidrar med det menneskelige perspektivet, gjør innsiktsarbeid, kartlegger folks behov i forhold til nye løsninger. Jeg driver også med formidling. Jeg lærer så mye spennende i de prosjektene jeg jobber med og holder foredrag og workshop om disse bærekrafttemaene. I tillegg kurser jeg i kvalitative metoder. Jeg har lært styrken i de samfunnsvitenskapelige metodene jeg bruker og holder kurs så flere kan bruke f.eks. dybdeintervjuer og deltagende-observasjon når de jobber med bærekraft, forteller Tessa.

Hun trives tett på oppdragene og det å selv være ute i feltet, og har for tiden ingen intensjoner om å gå over i en mer rådgivende rolle.

– Da blir bærekraft mer abstrakt og går fort over til å bli bare et «buzzword». Jeg liker det konkrete og hvordan konkrete løsninger og tiltak henger sammen med og påvirker våre liv.

Hvordan bidrar du som samfunnsviter innen bærekraftsfeltet?

– Bærekraft handler om mennesker, det er mennesker som gjør valgene, og alle system består til slutt av mennesker. Min jobb er å gjøre motivasjonene, kontekstene og behovene til de menneskene tydeligere, sånn at våre løsninger treffer bedre. På den måten bidrar jeg til at løsningene fungerer for de personene de faktisk skal fungere for og skaper langvarig atferdsendring og systemendring. I tillegg tar jeg med et helhetlig og kritisk perspektiv inn i alle prosjektene jeg jobber med.

Hva tror du om fremtidens jobbmarked innen bærekraft for fremtidens samfunnsvitere?

– Det har begynt å gå opp for mange at de tilnærmingene man har brukt tidligere ikke har fungert så godt. Vi kommer oss ikke ut av klimakrisen, naturkrisen eller sosiale utfordringer kun ved å finne opp ny teknologi – vi trenger å ta en mer helhetlig tilnærming, og samfunnsviterne er veldig gode på nettopp det. Løsningene som bidrar til en bærekraftig fremtid er ikke en one-size-fits all. Vi trenger tiltak og løsninger som er lokaliserte, kulturelt tilpasset og nyanserte, og kommer derfor til å trenge mange flere samfunnsvitere og humanister i dette feltet framover. Jeg ser også at bærekraft begynner å inngå i alt annet. Fremtidens samfunnsvitere vil nok jobbe med bærekraft uavhengig om det er i stillingstittelen deres eller ikke.