– Jeg er rasende!

– Tenk at en demokratisk valgt leder kan gripe inn og stanse prestisjetunge forskningsprosjekter over natten, sier Hansen og legger ikke skjul på at hun er fortvilet  og redd for konsekvensene av Trump-administrasjonens klimapolitikk.

– Jeg blir rasende fordi jeg ikke synes det er et demokrati verdig å undergrave forskning som bidrar til å forstå og motarbeide klimaendringene. Dette er ting vi vet at det må jobbes intenst med for at de ikke skal skape flere problemer enn hva de allerede har gjort, understreker hun.

Hansen sier at de amerikanske kuttene også påvirker forskningsprosjekter som europeiske og norske forskere er involvert i.

– Vi vet for eksempel at data om luftforurensing som samles inn av amerikanske ambassader blant annet i asiatiske land, og som brukes i internasjonale prosjekter, ikke lenger er tilgjengelige, forklarer Hansen.

Selv om Hansen nå er viserektor, har hun bakgrunn som Kina-forsker. Hun sier at det som nå skjer i USA ville vært vanskelig å forestille seg til og med i Kina.

– I Kina vet vi at det finnes sensur, at visse grenser ikke må krysses og at regjeringen kan gripe inn når som helst, men Kina er en autoritær stat. USA er et demokrati, understreker hun.

Hansen sier også at den aggressive amerikanske handelspolitikken vis-à-vis Kina kan få negative konsekvenser på klimaområdet. Hun forklarer at til tross de store miljøutfordringene Kina står overfor, så anerkjenner den kinesiske ledelsen at klimaendringene er reelle og at de vil ramme Kina veldig hardt på lang sikt.

– Kina har satt i verk til dels store klimatiltak, men problemet i Kina er at de må balansere miljøhensyn med fortsatt økonomisk fremgang, også for å sikre legitimitet blant egen befolkning.

Nå er Hansen imidlertid redd for at den aggressive amerikanske handelspolitikken kan føre til at Kina drives inn i forsvarsmodus, der klimatiltak får lavere prioritet.

– Det kan ramme klima og miljø i hele verden, sier hun.

Hansen kjenner ikke til at noen av UiOs egne prosjekter har mistet finansiering som følge av de amerikanske kuttene, men understreker at universitetsledelsen fortsatt jobber med å få oversikt over situasjonen.

– Vi oppfordrer alle ansatte som berøres av dette til å melde fra til ledelsen, sier hun, og legger til at ansatte er bedt om ikke å svare dersom de skulle få tilsendt spørreundersøkelser fra den amerikanske administrasjonen.

Viserektoren mener det er viktig at europeiske land og forskningsinstitusjoner står samlet for å støtte opp om klimaforskningen.

– Det er viktig at vi nå står opp for og holder fanen for fri forskning høyt. Her må alle europeiske institusjoner stå sammen, samarbeide og virkelig satse på klima- og bærekraftsforskning, sier Hansen, som likevel understreker at det er vanskelig å kompensere for kutt i forskningsfinansieringen.

– Her snakker vi potensielt mange penger, og det er ikke sånn at vi på UiO sitter på en hel masse midler som vi bare kan dele ut. Vi opplever også kutt i bevilgningene, understreker Hansen.

Ettersom mange amerikanske klimaforskere enten har, eller står i fare for å miste jobben, er det flere europeiske institusjoner som forsøker å trekke disse forskerne til seg. Til tross for det sier Hansen at det er vanskelig å se hvordan denne situasjonen kan være en fordel for Europa.

– All forskning har et konkurranseaspekt i seg, og det er noe forskere er vant til. De konkurrerer om knappe midler og dette systemet sikrer at den beste forskningen vinner frem. Men fra et overordnet perspektiv er klima- og bærekraftsforskning ikke en konkurranse, tvert imot er vi nødt til å samarbeide om å løse problemene vi står overfor, understreker Hansen.