Håpet om å beseire døden

– Dersom man går ut ifra at det er en dum ting å dø og en fin ting å overleve, vil kryonikk, selv om det er usikkert og spekulativt, være et bedre alternativ enn å begraves eller kremeres, skriver Ole Martin Moen, professor i filosofi ved OsloMet.

Kryonikk er nedfrysing av et dødt menneske. Det ligger omtrent 230 nedfrossede kropper i verden i dag. Kroppene oppbevares i en temperatur på 196 minusgrader og blir senket ned i en stor tank med flytende nitrogen. Blodet blir byttet ut med en type frostvæske som beskytter organene fra kulden.

Hver av disse menneskene har et håp om å bli tint opp igjen.

Det er over tusen mennesker som har avtaler om å fryses ned den dagen de dør. Organisasjonen Alcor gir medlemmene sine et armbånd i sølv. Der inngraveres et telefonnummer som må kontaktes ved uforutsett død. Dette for at medlemmene skal kunne bli fryst ned så fort som mulig.

Ole Martin Moen er en av personene med en slik avtale. Filosofiprofessoren har skrevet artiklene The case of cryonics og Slutten på mennesket slik vi kjenner det. I begge artiklene argumenterer han for at kryonikk er et rasjonelt valg.

– En liten sjanse for å overleve er bedre enn ingen, og en liten sjanse er akkurat det kryonikk tilbyr, forklarer han.

Den sjansen Moen henviser til er håpet om at mennesket en gang vil beseire døden med bio- og nanoteknologi. Han peker på at vi allerede har klart å utsette døden en god del. Mennesket lever nå dobbelt så lenge som på 1800-tallet. De fleste i dag er glade for denne utviklingen i levealder.

– Døden er, tross alt, noe de fleste av oss strever for å unngå. Praktisk talt er all medisin basert på denne forutsetningen, skriver han.

Kryonikk fungerer som en videreutvikling av denne forutsetningen.

Kryonikk er en del av transhumanismen. Det er en ideologi som mener at man bør forbedre mennesket ved hjelp av teknologi.

Anne-Jorunn Berg har vært med å skrive en vitenskapelig publikasjon som ønsker å advare mot et transhumanistisk tankegods.

Berg mener at transhumanismen er drevet av teknologisk determinisme. Som vil si at man tror at teknologien utvikler seg av seg selv, og at utviklingen har en fremgang som er umulig å gjøre noe med.

Hun understreker at menneskene er med å bestemme hvordan den teknologiske utviklingen skal være.

– Det transhumanismen gjør gjennom nedfrysing av hodet eller kroppen i håp om å våkne opp til evig liv er ikke noe man må. Det er et valg, sier hun.

Berg mener at nedfrysning for noen få rike mennesker ikke er det verden trenger i møte med stadig større klimautfordringer. I stedet for å strebe etter evig liv bør man heller bruke teknologien til å skape et levelig liv for både mennesker og natur. Hun tror det kan gi folk håp å vite at det er et valg. Det betyr også at det må bli en mye mer engasjert debatt rundt hva man vil med teknologien.

– Det er viktig å stille spørsmålstegn ved nettopp grensen mellom det menneskelige og det teknologiske. Denne grenseproblematikken må settes under debatt i dag, selv om den er veldig kontroversiell, oppfordrer hun.

Moen møter kritikken mot kryonikk med resonnementer i artiklene sine.

Et av hovedargumentene mot kryonikk er at det kan føre til overbefolkning. Da peker Moen på at desto mer et land er industrialisert, jo lavere fødselsrate har det. I tillegg peker han på at flere mennesker på kloden ikke nødvendigvis er en dårlig ting. Historien har vist at rikdom har økt sammen med befolkningstall.

Det hevdes også at kryonikk vil skape et enda tydeligere klasseskille. Ikke alle vil ha råd til å bli fryst ned. Moen møter denne kritikken ved at kryonikk vanligvis er finansiert gjennom livsforsikring. Det vil si at det kun koster noen dollar om dagen.

Han mener at det er uheldig at kryonikk ikke får mer oppmerksomhet. Bekymringen for døden er roten til mye ondt i dag.

– Hvis kryonikk viser seg å være fruktbart, har det potensiale til å redde millioner av liv, sier han.