Flere søker seg til filosofistudiet

Gina Graff er masterstudent i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun tror et ønske om breddekunnskap kan ligge bak den store økningen.

– Når man opplever global uro kombinert med usikkerhet rundt framtidens arbeidsmarked, som vi ser nå med inntoget av KI, tror jeg folk kan trekkes mer mot klassiske dannelsesfag eller humaniora generelt, sier Graff.

Hun tror også flere oppsøker populærfilosofi i sosiale medier nå enn før, og at filosofi på den måten kan bli mer «trendy».

– Selv om bare én av hundre YouTube-videoer du ser handler om filosofi, kan den ene videoen plante et frø, sier hun.

Graff har lagt merke til at filosofi har fått økt prestisje – også i Norge.

– I mange andre europeiske land som England og Frankrike har filosofi alltid vært mer prestisje. Skal du ha en toppjobb i departementene, diplomatiet, eller politikken, er filosofi ofte veien å gå. Norge henger kanskje litt etter her, hvor dette har vært mer et nisjefag som det har vært enkelt å komme inn på, forteller hun.

Reidar Maliks er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han tror det er godt mulig at tiden vi lever i framprovoserer tenking om grunnleggende spørsmål. Han tror også filosofiens popularitet ved Universitetet i Oslo skyldes at de har holdt faget mangfoldig og åpent framfor å satse på én snever retning.

– Vi har noe å tilby veldig mange, enten de søker intellektuelt vidsyn med rot i tenkingens historie eller ferdigheter i analyse, logikk, og argumentasjon, forteller han.

– Våre studenter vet at begge deler er viktige i dagens arbeidsmarked.

Han vil likevel understreke hvordan de i lengre tid har hatt god pågang av søkere til filosofistudiet, og at mye av den siste tidens økning i søkertrykk kan tilskrives det relativt nyoppstartede honours-programmet, samt bahelorstudiet i filosofi, politikk og økonomi.

– Disse studiene har blitt voldsomt populære, og her er det også mye fokus på filosofi, sier han.

Maliks har inntrykk av at kompetansen man opparbeider seg som filosofistudent verdsettes høyt blant arbeidsgivere, og har svært god anseelse i Norge.

– Filosofer deltar i offentlige utvalg som for eksempel Etisk råd for forsvarssektoren, og filosofer som Arne Johan Vetlesen og Einar Duenger Bøhn bidrar til å sette dagsorden i norsk offentlighet, poengterer han.

Masterstudent Gina Graff opplevede andre fag som snevre etter å ha tatt noen emner i filosofi, og endte på den måten opp med å ta master innenfor dette.

– I filosofi kan man i større grad stille spørsmål, ikke bare om hva og hvordan ting er, men hvordan det bør være, avslutter Graff.