Med fleksibel skolestart kan barn starte enten senere eller tidligere på skolen dersom det er behov for det. I dag er senere skolestart kun en mulighet dersom en sakkyndig har vurdert at dette er nødvendig. En slik vurdering gir oversikt over hvilke utredninger som er gjort av barnet og hva man har funnet ut om elevens styrker og særskilte behov.
— Logikken bak fleksibel skolestart er at barn vil oppleve mer mestring og gjøre det bedre på skolen hvis de starter når de er mer klare for det, sier Reisel.
Flertallet i utvalget mener at det ikke skal være nødvendig med en slik vurdering, og at utsatt skolestart heller bør være opp til foreldrene i dialog med skole og barnehage.
— Det er stor grad av individuell variasjon og overlapp mellom kjønnene, men i snitt ser det ut til at gutter er litt mindre modne enn jenter når de skal starte på skolen, utdyper Reisel.
Bodil Gullseth er andre nestleder for Skolenes landsforbund, og har selv jobbet som lærer i 27 år. Hun uttrykker skepsis til forslaget om fleksibel skolestart, men er enig i at noen barn kan ha god nytte av å vente ett år før de begynner på skolen. Likevel påpeker hun at dette kan skape sosiale utfordringer.
— Det er en grunn til at det ikke blir brukt i større utstrekning. Jeg har hørt foreldre som har sagt at selv om de ser at barnet deres hadde hatt godt av ett år til i barnehage, vil det da gå utover den sosiale settingen for barnet, sier Gullseth.