fbpx
Nyheter

Fleksibilitet i skolen: — Tanken er å løfte fra bunnen

Gutter er i flertall blant elever som får lave karakterer og faller fra i skolen. Mannsutvalget forslår en rekke tiltak for å bøte på dette.

I utredningen Likestillingens neste steg, foreslår Mannsutvalget 35 omfattende tiltak for å inkludere gutter og menns utfordringer i større grad i likestillingspolitikken. Tre av disse tiltakene handler om  skape mer fleksible utdanningsløp. Liza Reisel er en av fagekspertene i utvalget, og har forsket på kjønnsforskjeller både i skolen og i overgangen til arbeidslivet.

— Vi har jobbet på ulike måter inn mot disse problemstillingene, og har fått nye perspektiver på innspillsmøter og presentasjoner med ulike aktører i feltet.

Liza-Reisel-aspect-ratio-9-16
Liza Reisel

Liza Reisel er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og har spesialisert seg på ulikhet i utdanning. Foto: Institutt for samfunnsforskning.

Utvalget mener at et mer fleksibelt utdanningsløp, med blant annet fleksibel skolestart, flere valgfag og en mer variert og praktisk skolehverdag, vil bidra til mindre kjønnsforskjeller i skolen.

Tall på kjønnsdeling i skolen: (NOU2024:8, Likestillingens neste steg — Mannsutvalgets rapport)

I 10. klasse får gutter i gjennomsnitt dårligere karakterer enn jenter i alle fag, bortsett fra i kroppsøving. I 2023 hadde gutter i gjennomsnitt 40,5 grunnskolepoeng, mens jentene hadde 44,5.

I perioden 2016–2022 fullførte 76 prosent av guttene mot 85 prosent av jentene i løpet av fem eller seks år.

Det er færre gutter enn jenter som tar høyere utdanning. I dag er 40 prosent av studentene i høyere utdanning menn.

Fleksibel skolestart

Med fleksibel skolestart kan barn starte enten senere eller tidligere på skolen dersom det er behov for det. I dag er senere skolestart kun en mulighet dersom en sakkyndig har vurdert at dette er nødvendig. En slik vurdering gir oversikt over hvilke utredninger som er gjort av barnet og hva man har funnet ut om elevens styrker og særskilte behov.

— Logikken bak fleksibel skolestart er at barn vil oppleve mer mestring og gjøre det bedre på skolen hvis de starter når de er mer klare for det, sier Reisel.

Flertallet i utvalget mener at det ikke skal være nødvendig med en slik vurdering, og at utsatt skolestart heller bør være opp til foreldrene i dialog med skole og barnehage.

— Det er stor grad av individuell variasjon og overlapp mellom kjønnene, men i snitt ser det ut til at gutter er litt mindre modne enn jenter når de skal starte på skolen, utdyper Reisel.

Bodil Gullseth er andre nestleder for Skolenes landsforbund, og har selv jobbet som lærer i 27 år. Hun uttrykker skepsis til forslaget om fleksibel skolestart, men er enig i at noen barn kan ha god nytte av å vente ett år før de begynner på skolen. Likevel påpeker hun at dette kan skape sosiale utfordringer.

— Det er en grunn til at det ikke blir brukt i større utstrekning. Jeg har hørt foreldre som har sagt at selv om de ser at barnet deres hadde hatt godt av ett år til i barnehage, vil det da gå utover den sosiale settingen for barnet, sier Gullseth.

 

20240411_Bodil-Gullseth_Nestleder_Skolenes-landsforbund_5-scaled-aspect-ratio-9-16
20240411_Bodil Gullseth_Nestleder_Skolenes landsforbund_5

Bodil Gullseth er andre nestleder i Skolenes landsforbund, som er en organisasjon for alle ansatte innen utdannings- og oppvekstsektoren. Foto: Runar Nørstad, Skolenes landsforbund.

Flere valgfag

Gullseth trekker også frem at læreplanene har blitt mer akademisk orienterte, noe jenter mestrer i større grad enn gutter.

— Det blir mindre og mindre tid til praktisk arbeid, og det blir lagt mer til rette for at hver elev skal sitte på hver sin pult og løse oppgaver, sier Gullseth.

Dette mener hun kan føre til at flere elever blir umotiverte, opplever skolevegring eller utvikler atferdsproblemer. Hun mener at det er nødvendig å gjeninnføre en mer fleksibel og variert pedagogisk tilnærming i alle fag.

Skole-Victoria-aspect-ratio-9-16
Skole Victoria

Med fleksibel skolestart kan barn starte enten senere eller tidligere på skolen dersom det er behov for det. I dag er senere skolestart kun en mulighet dersom en sakkyndig har vurdert at dette er nødvendig. Foto: Victoria Cicely Dørheim Ho-Yen.

Mannsutvalget foreslår nettopp dette, hvor de ønsker å øke antall undervisningstimer i praktisk-estetiske fag, som for eksempel kunst og håndverk eller mat og helse. De ønsker også at tilbudet av valgfag utvides. Utvalget håper at disse tiltakene kan bidra til å øke skolemotivasjon og å kroppsliggjøre læringen.

— Mange av disse praktiske fagene innebærer grunnleggende ferdigheter som lesing, regning og skriving. For eksempel i sløyd, må elever bruke matematikk på en annen måte enn når de bare sitter og regner i en bok, sier Reisel.

Tiltakene som er foreslått av Mannsutvalget er en del av en større diskusjon om kjønnsforskjeller i utdanning. Reisel understreker at det ikke er sikkert at disse forslagene vil utjevne forskjellene i skoleresultater mellom jenter og gutter, men det vil forhåpentligvis løfte de med svakest skoleprestasjoner og gjennomføringsgrad.

— Gitt at det er flere gutter som ligger i det lavere sjiktet, så vil tiltakene gagne flere gutter enn jenter, men tanken er å løfte fra bunnen slik at det kommer alle til gode, avslutter Reisel.