fbpx
Nyheter

En demografisk katastrofe?

Italias befolkning er Europas eldste, og befolkningstallet fortsetter å synke. Det skaper bekymring for både politikere og næringsliv.

Bassano del Grappa er en liten by i Vicenza i Nord-Italia, nordvest for Venezia. Som i resten av denne delen av Italia, er industrien byens økonomiske bærebjelke. Økonomien domineres av små og mellomstore bedrifter, mange av dem familiedrevne.

Bedriften BAXI produserer klimaanlegg til både det italienske markedet og til eksport, og er med sine 1000 ansatte en av de største bedriftene i hele provinsen. Til tross for suksessen er direktøren for firmaet, Alberto Favero, bekymret for fremtiden.

Bassano del Grappa ved elven Brenta

Den norditalienske byen Bassano del Grappa ligger ved elven Brenta og har industrien som sin økonomiske bærebjelke. Foto: Eva Kristin Urestad Pedersen

Mangler personale

– En undersøkelse utført av CISL [en arbeidstakerorganisasjon, journ.anm.] viser at vi her i Vicenza-provinsen kommer til å mangle 10 000 arbeidstakere i industrien allerede i 2027. I 2030 vil antallet stige til 30 000, forklarer BAXI-direktøren.

Favero sier at BAXI allerede merker presset.

– Problemet er at vi trenger mennesker med teknisk utdanning. Vi har to valg: Enten må vi flytte produksjonen dit arbeidskraften er, eller vi må få arbeidskraften til å komme dit produksjonen er, poengterer han.

Problemet med det siste er at hele Vicenza-regionen befinner seg i samme situasjon. Det er mangel på personale ikke bare i industrien, men i mange sektorer. I helsesektoren er det for eksempel en nesten prekær mangel på sykepleiere og leger.

For BAXI betyr det at eventuelle nyansatte må komme enten fra andre deler av Italia, eller fra utlandet.

Det siste er et betent politisk spørsmål i Italia. Det strømmer båtflyktninger til øya Lampedusa, sør for Sicilia, og den sittende regjeringen har gjort det til en kampsak å bekjempe den ulovlige innvandringen.

For Favero kunne flyktningene imidlertid vært en ressurs.

– Vi har bedt om å øke innvandringskvoten i provinsen, men uten hell. Det later ikke til at politikerne innser alvoret i bemanningsproblemet, sier Favero oppgitt.

Alberto Favero

Alberto Favero, direktør i BAXI. Foto: BAXI S.p.A.

Systematisk lave lønninger

Det er heller ikke lett for BAXI å gjøre seg attraktiv for italienske arbeidere. Delvis skyldes det at industriarbeidsplasser ikke nødvendigvis er spesielt attraktive for ungdom, som kanskje drømmer om mer lukrative og  inspirerende jobber. I tillegg er  lønningene ofte bedre i utlandet.

Italia sliter nemlig med systematisk lave lønninger. Som eneste land i Europa, har Italia lavere reallønn i dag enn hva tilfellet var for 30 år siden.

Direktør Favero forklarer at BAXI som enkeltbedrift ikke bare kan heve lønningene for å trekke til seg ny arbeidskraft. Den høye inflasjonen setter nemlig et tak på hvor høyt bedriftene selv kan heve lønningene, uten at den økonomiske byrden blir for stor.

– Dette er et politisk problem, ikke et problem som kan løses av en enkeltbedrift, understreker Favero.

Ved siden av immigrasjonspolitikk og lønnsstatistikker, er det imidlertid et annet tall som gjør at BAXI-direktøren er bekymret for fremtiden.

– Etter vår mening er den demografiske utviklingen hovedproblemet, sier Favero bestemt.

– Etter vår mening er den demografiske utviklingen hovedproblemet.

Vil få store konsekvenser

Italia har nemlig en av de laveste fødselsratene i hele OECD, langt under gjennomsnittet. Ikke bare det, med en gjennomsnittsalder på 48 år, har Italia den eldste befolkningen i hele Europa. Nesten 25 % av den italienske befolkningen er over 65 år. Samtidig utgjør ungdom under 14 år kun 12,5 % av befolkningen.

Lille Bassano del Grappa er et godt eksempel på den demografiske krisen. Innbyggertallet i Bassano, i dag i underkant av 50 000 mennesker, har nemlig sunket med mellom 250 og 500 mennesker hvert år de siste årene, i henhold til en statistisk oversikt fra 2022.

I juli i år, da det italienske statistikkbyrået Istat la frem sin årsrapport for det italienske parlamentet, advarte direktøren for byrået, Francesco Maria Chelli, om konsekvensene den demokratiske utviklingen allerede har, og i enda større grad vil få, for den italienske økonomien og det italienske samfunnet for øvrig.

«Det dreier seg om en demografisk situasjon vi aldri har vært i før, og som representerer en enorm utfordring for det italienske samfunnets bærekraft», sa Chelli i talen til parlamentet.

Han påpekte også at antallet eldre kommer til å stige betraktelig de neste 30 årene og at hele denne utviklingen er spesielt markant i det italienske innlandet.

Skilt som annonserer for ledige jobber

Trenger flere ansatte: Det er mange ledige jobber som annonseres i Bassano del Grappa. Foto: Eva Kristin Urestad Pedersen.

Demografen Daniele Vignoli ved Universitetet i Firenze, deler Chellis bekymring. Han sier at den demografiske utviklingen i Italia delvis er en del av en trend som vi ser i det meste av den vestlige verden, men som forsterkes ytterligere av spesifikke italienske faktorer. For eksempel peker Vignoli på at det italienske arbeidsmarkedet er komplisert å komme inn i for unge mennesker. Bruken av midlertidige kontrakter er svært utstrakt og lønningene er ikke gode nok til at unge arbeidstakere kan planlegge å stifte familie. Resultatet er at mange blir boende hos foreldrene lenger enn i mange andre land.

Samtidig påpeker Vignoli at Italia i stor grad holder fast på et tradisjonelt kjønnsrollemønster, der det ikke uten videre er lett for kvinner å kombinere jobb og familie.

Daniele Vignoli

Daniele Vignoli er professor i demografi ved Universitetet i Firenze. Foto: Italian Association for Population Studies, AISP

Mangel på upartisk familiepolitikk

Vignoli mener italienske politikere må ta det meste av skylden for ikke å ha tatt grep for å styre familiepolitikken i en bestemt retning.

Familiepolitikken har i stedet blitt et betent politisk tema dominert av konservative katolske synspunkter på den ene siden, og sosialliberale verdier på den andre, uten at noen er villig til å inngå kompromiss.

– Familiepolitikk burde ikke være en politisk kampsak for den ene eller andre siden, men noe både den politiske høyre- og venstresiden står sammen om, slik man har gjort i Frankrike. I stedet har spørsmålet blitt politisert, understreker demografen.

Ifølge Vignoli må politikerne fra både høyre og venstre gå sammen for å investere langt mer i de unge. Kun på den måten kan trenden snu, skal vi tro demografen.

– Politikerne må tenke på fremtidens generasjoner, ikke bare på neste valgkamp, understreker han.

Vignoli står også bak forskning som viser at fødselstallet påvirkes av hvordan mediene omtaler fremtidsutsiktene for et lands økonomi. Under eurokrisen sank den italienske fødselsraten med mellom 1,5 og 5 prosent, som en direkte konsekvens av at økonomiske fremtidsutsikter ble omtalt på en negativ måte i italienske medier.

Med andre ord kunne en større generell optimisme også hatt en positiv effekt på den italienske befolkningsutviklingen.

– Politikerne må tenke på fremtidens generasjoner, ikke bare på neste valgkamp.

En økonomisk og praktisk utfordring

Tilbake i Bassano del Grappa, er den demografiske utviklingen ikke et teoretisk problem, men en enorm økonomisk og praktisk utfordring.

– Det er mange småskoler her i kommunen, men hvis en klasse har mindre enn 15 elever, starter den ikke opp. Det betyr at de elevene som er igjen, må fraktes til en annen skole, forklarer kommunens rådmann Mariano Scotton.

Rådmannen sier at kommunen gjør så godt de kan på lokalt nivå for å legge til rette for både ungdom og unge voksne. De investerer blant annet rundt 600 000 euro i barnehager. Sammen med statlige tilskudd gjør det at de fleste foreldre tilbys gratis barnehageordning for barn under tre år. I tillegg åpner det i år en teknisk utdanning i Bassano med en varighet på to år. Utdanningen er basert på en lærlingeordning der ungdom integreres i lokale bedrifter under hele studietiden.

Ifølge ordføreren i Bassano del Grappa, Elena Pavan, må kommunen gjøre seg attraktiv for unge arbeidstakere. Hun setter likevel også spørsmåltegn ved de unges motivasjoner.

– Vi har svært høy livskvalitet her, men vi må jobbe mer for å få de unge til å ta faste jobber og etablere seg. Samtidig må vi spørre oss om ungdommen selv prioriterer arbeid like høyt som de gjorde før, om fast jobb fremdeles er en verdi for dem, sier ordføreren.

Ordfører Bassano del Grappa, Elena Pavan

Ordfører i Bassano del Grappa, Elena Pavan. Foto: Eva Kristin Urestad Pedersen

Alberto Favero ved BAXI har ingen umiddelbare løsninger på problemet. Han ser ut av vinduet, mot fjellkjeden Dolomittene som troner i bakgrunnen og påpeker at selv om Bassano del Grappa er en liten by, har hele regionen mye å tilby.

– Tror du nordmenn kunne tenke seg å komme hit for å jobbe? undrer direktøren.