Konspirasjonsteorier skaper mistillitssamfunn

Kort forklart, er konspirasjonsteorier mistanken om at det ligger en sammensvergelse bak en hendelse. John Færseth, medieviter og forfatter av boken KonspiraNorge, sier konspirasjonsteoretikere hevder at ting aldri er slik det ser ut som. Ofte er det mistanker om at politikere, media eller akademia har skjulte planer om det de egentlig har lyst til å gjøre.

Det er problemer med slike teorier. Terje Emberland, seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, forklarer at de sprer mistillit i samfunnet og svekker folks evne til kritisk tenking.

Sølve Kuraas Karlsen er utdannet lektor og er leder i Tenk hos Faktisk.no. Tenk er en gratis digital ressurs som tilbyr undervisningsopplegg i kritisk mediebruk og kildebevissthet. Der står det blant annet informasjon om hvordan man skal forholde seg til konspirasjonsteorier ettersom alle møter på dem i hverdagen.

– Det finnes et begrep som heter konspirasjonssnakk, som er noe vi alle driver med egentlig. Det er for eksempel hvis man sier ‘jeg ble ikke invitert på den festen fordi de vil holde meg utenfor’ eller ‘ordføreren går alltid først i køen fordi han kjenner alle i næringslivet’, utdyper han.

Et annet eksempel på konspirasjonssnakk er når man tror at noen har rottet seg sammen for å utføre en plan som går negativt utover andre. Ofte går man ikke inn på den hele store konspirasjonsteorien, men heller nevner mistanker i forbifarten.

John Færseth sier at det er lett å hinte til konspirasjonsteorier på sosiale medier. Da trenger man ikke å bruke mange ord for å antyde en konspirasjon. Ved å legge til “Inside Job” i et kommentarfelt vil man kunne spre skepsis og diffuse antakelser.

Konspirasjonsteorier ytrer seg oftest som løsere konspirasjonssnakk. De fleste som tror på konspirasjonsteorier, har ikke satt seg nøye inn i dem. Terje Emberland viser til en undersøkelse i England som skulle kartlegge holdninger til konspirasjonsteorier. Der fant de at de samme personene som tror på at det engelske kongehuset drepte Diana, tror også at hun fortsatt lever.

– Dette var et merkelig funn. Det viser at det er ikke konspirasjonsteoriene som er viktige. Det er at den offisielle sannheten ikke er sann, avklarer Emberland.

Dette viser at mistillit er utgangspunktet for det han kaller konspirasjonsmentalitet. Da er alle uønskede hendelser et resultat av at noen onde aktører har planlagt og gjennomført det. Slik mentalitet gjør at man har vanskeligheter med at mye i samfunnet er resultat av rene tilfeldigheter eller upersonlige systemer.

I tillegg åpner konspirasjonsmentalitet opp for en følelse av å føle seg klartseende og viktig, samtidig som det legitimerer sin egen gruppes identitet. Emberland forklarer at det er et produkt av mistillit. Det er gjerne de som føler de ikke har fått det slik de fortjener, eller spesifikke grupper som er i posisjoner under press.

– Mistilliten springer ut av en følelse av avmakt. Det er en reell følelse av at det er litt for langt mellom beslutningstaker og folk flest. Da føler folk at de ikke har kontroll over livene sine, sier han.

Det er gjennom konspirasjonsteorier folk føler de får kontroll igjen.

– I dramatiske hendelser som under en global pandemi, er konspirasjonsmentalitet noe man kaster seg på, poengterer Emberland.

Emberland mener et annet farlig element ved konspirasjonsteorier og snakk er konspirasjonspolitikk. Da bruker politikerne teoriene til å mobilisere velgerne sine. De forplikter seg aldri helt til en teori eller presenterer de, men de hinter til dem. Et godt eksempel på dette er Donald Trump som har antydet til QAnon konspirasjonen. Dette mobiliserte stormingen av kongressen i januar.

Karlsen henviser også til dette eksempelet, og sier at kretsen rundt Trump så at de kunne vinne mye på å ikke ta avstand fra teoriene og heller drive med konspirasjonssnakk.

Ytterkantene hos høyre og venstresiden blir sterkt påvirket av konspirasjonsteorier. Karlsen sier at da ser man noe som kalles for hestesko-teorien.

– Når politikken møter konspirasjoner, så oppheves den politiske tyngdekraften slik at ytre høyre og ytre venstre blir venner. Begge blir sammen i kampen mot eliten og overmakten, selv om de politisk sett står for vidt forskjellige syn, forteller Karlsen.

John Færseth sier det ikke finnes en klar sammenheng mellom land med lav tillit og land som har håndtert korona dårlig. Likevel kan man se en del eksempler på land som har håndtert korona dårlig og som også har vært preget av mange konspirasjonsteorier i befolkningen.

– Når du har en president som går ut mot det helseforskere sier, bidrar han til å svekke tilliten til disse enda mer, sier han.

Folk som ikke stoler på leger, forskere eller myndigheter, kan bli skeptiske til å vaksinere seg.

Færseth viser til den tragiske hendelsen på Hadeland. Hans Kristian Gaarder arrangerte møter med konspirasjonsteoretikere der de hevdet at koronapandemien er falsk. Det endte opp med at flere ble smittet og to stykker døde med påvist koronavirus. I ettertid ble det også et større samfunnsmessig problem da tilhengerne hans var motvillige til å samarbeide med myndighetene om smittesporing.

Terje Emberland sier at både Norge og Danmark har vært såpass åpne om usikkerheter at det ikke har gitt gropen for utbredt konspirasjonstenkning.

– Det kunne det ha gjort hvis beslutningene ble tatt uten åpenhet og gjennomsiktighet, avklarer han.

Emberland forklarer at konspirasjonssnakk forsøker å etablere et mistillitsfellesskap. Det er samtalefellesskap der man får legitimere sin egen gruppes identitet og stå sammen mot det som truer. Slike fellesskap kan virke politisk radikaliserende og kan ende opp i ekstremisme. Anders Behring Breivik og Philip Manshaus var for eksempel motivert av konspirasjonsforestillinger.

– Ute i de samtalefellesskapene finnes det en eller annen Breivik. Det er noen som tar disse teoriene altfor bokstavelig, og dermed er det farlig hvis konspirasjonsteorier får innpass i det offentlige ordskiftet, advarer Emberland.

For å hindre spredning av konspirasjonsteorier, må man øke tilliten i samfunnet og samtidig lære folk kritisk tenkning og hvordan man gjenkjenner konspirasjonsteorier.

– Da trenger vi skolen til å opplyse hvordan konspirasjonsteorier er bygget opp, ved at de er lukkede, selvbekreftende og irrasjonelle, bemerker Emberland.

Det viktigste for å bekjempe konspirasjonsteorier er å ha mange forskjellige typer mennesker rundt deg. Karlsen henviser til en kronikk fra Jan Tore Sanners som skriver at klasserommet er det viktigste rommet i Norge. Det er fordi man blir eksponert for mange ulike syn på saken, som gjør deg mindre sårbar for konspirasjonsteorier.

I møte med konspirasjonsteorier er det enkleste mottrekket å stille spørsmål og ikke prøve å motbevise dem.

– Istedenfor å forsvare ditt verdenssyn, lar du de forsvare deres, anbefaler Karlsen.

Til slutt kan de kanskje selv komme frem til at det de sier ikke gir mening.

Karslen påpeker at problemet med konspirasjonsteorier er at man ikke blir enig om hva som er fakta. Da anbefaler han å ha gode referansepunkter for hva som er sant.

– Det er gjennom en vitenskapelig tenkemåte at man kan komme frem til det som mest sannsynlig er sant, avslutter han.