Argumentene mot gratis kollektivtransport er mange, og forskningen er ganske entydig. Kan det faktisk være slik at gratis bussbilletter koster mer enn de smaker?
Fearnley er ikke i tvil:
– Det koster mye og smaker nesten ingenting.
Så hvorfor er det stadig nye byer som prøver seg på det samme?
– Den politiske gevinsten kan være stor. Det finnes en del eksempler på politikere som har vunnet valg hvor mye kan tilskrives dette. Det er jo deilig å slippe å betale, så jeg tror det kan være ganske attraktivt for velgerne. Mange tenker ikke over at en slik «gratis» ordning egentlig er et svært kostbart tiltak, som må dekkes av skattepenger som allerede er gjenstand for stram prioritering, sier Fearnley.
For noen steder, som Luxembourg og Tallin, er likevel ikke budsjettkonsekvensene så store . De har rett og slett ikke så mye å tape.
– Slike ordninger innføres stort sett på små steder med et begrenset tilbud og passasjergrunnlag. Da spiller det ikke så stor rolle om man fjerner billettinntektene, fordi kostnadene ved kollektivsystemet uansett ikke dekkes, forklarer Fearnley.
En positiv bivirkning er også de mange anerkjennende nikkene som kommer når det er snakk om gratis kollektivtransport. Det fremstår som fremtidsrettet, med mange positive assosiasjoner.
– Gratis er spektakulært, og det gir medieoppmerksomhet, sier Fearnley.
Dette kan Kim Vo i departementet for mobilitet og offentlige arbeider i Luxembourg bekrefte:
– Det å gjøre kollektivtransport gratis har fått global oppmerksomhet, og bidratt betydelig til Luxembourgs positive image i utlandet, sier hun og legger til at det også har bidratt til debatten på hjemmebane om det offentlige transporttilbudet, og hvordan det skal utvikles videre. På lang sikt forventer hun at stadig flere vil oppdage at kollektivtilbudet er et godt alternativ.