Frihet eller likhet i skolen?

I forslaget til ny lov om friskoler, som Stortinget behandler i disse dager, foreslår regjeringen å fjerne adgangen til å få godkjent private profilskoler og yrkesfagskoler. Kunnskapsminister Tonje Brenna uttalte i forbindelse med fremleggelsen av forslaget at regjeringen «ønsker å stoppe privatiseringen av skolen som Solberg-regjeringen stod for».

Men i forslaget som nå ligger an til å få flertall i slutten av mai, er det bare enkelte typer skoler regjeringen vil til livs. De vil nemlig ikke avvikle verken steinerskolene, internasjonale skoler eller livssynsskoler. Det er private yrkesskoler og profilskolene som skal forbys.

Antallet frittstående grunnskoler og videregående skoler økte riktignok under Solberg-regjeringen, fra 168 friskoler i 2013 til 346 friskoler i 2021. I dag er det likevel kun i overkant av 4 prosent av elevene i grunnskolen, og litt i overkant av 8 prosent i videregående skole, som går på en friskole. Det har alltid vært tverrpolitisk enighet om at fellesskolen skal være hovedregelen i norsk skole. Lovendringen regjeringen vil innføre varsler likevel en ny politisk kurs.

Regjeringen varslet at de ønsket å styrke fellesskolen allerede i Hurdalsplattformen. Derfor er det nok få som er overrasket over at de nå vender ryggen til det som er av private tilbydere også i skolepolitikken. Margret Hagerup, som sitter i Høyres utdanning- og forskningsfraksjon på Stortinget er likevel skuffet:

– Det er tydelig at regjeringen setter ideologi og struktur foran den enkelte elevs valgmuligheter og kvaliteten i tilbudet. Loven i dag gir et større mangfold i skoletilbudet, noe både elevene og den offentlige skolen tjener på. Jeg synes det er synd at regjeringen er mer opptatt av hvem som eier og driver skolen enn hvordan vi kan skape et godt, variert og mangfoldig skoletilbud for elevene, sier hun.

Profilskoler er skoler som har en spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot et emne. Av de 18 profilskolene som finnes, er 15 av disse idrettskoler, og de øvrige entreprenørskap- og realfagsskoler. For regjeringen er det kun de skolene som tilbyr noe annet enn den offentlige skolen som skal få lov å drive. Det presiserer kunnskapsministerens statssekretær, Halvard Hølleland (Ap):

– Solberg-regjeringen åpnet for etablering av såkalte profilskoler, som spesialiserer seg på for eksempel idrett, realfag eller entreprenørskap. Denne åpningen vil vi fjerne. Alt dette er det plass til i den offentlige fellesskolen. Samtidig viderefører vi godkjenningsgrunnlagene for private skoler som representerer et reelt supplement til den offentlige skolen.

Hagerup fra Høyre er uenig. På spørsmål om hva forskjellen mellom Høyre og regjeringens syn på friskoler er svarer hun følgende:

– Forskjellen er at Høyre anerkjenner at ikke alle lærer på samme måte, og at ikke alle elever passer inn i den såkalte A4-skolen. Ulike pedagogiske eller faglige tilnærminger kan bidra til økt motivasjon og læringsglede i skolen. Steinerskoler, internasjonale skoler, tyske skoler eller profilskoler med fokus på idrett, realfag og yrkesfag kan være nøkkelen for å hjelpe flere gjennom skolen.

Neverdal EnSpire skole er Norges første godkjente friskole med entreprenørskap som profil. Neverdal er blant skolene som nå vil rammes når ny friskolelov blir vedtatt. I tillegg driver Fresvik EnSpire skule i Vestland fylke etter samme læreplan. Til høsten skal en tredje skole starte opp i Tresfjord i Møre og Romsdal, mens Dovre friskule fikk stoppet sin søknad i høst. Med entreprenørskap som profil får elevene fag som gir dem rom til å utvikle entreprenørskap som grunnleggende kompetanse i alle fag. I tillegg har de entreprenørskap som eget fag på alle trinn og valgfag som fordypning på ungdomstrinnet.

Til tross for fornøyde elever og foreldre er fremtiden til EnSpire-skolene usikker. Ingen skoler med entreprenørskapsprofil vil kunne starte opp, og skolene som allerede er i drift kan hverken utvide sitt tilbud eller ta opp flere elever.

– Dette kan ha direkte betydning for elever som bor i den bygda som har startet opp en EnSpire-skole. De kan da oppleve å måtte ta bussen til sentralskolen, mens eldre søsken får fortsette på nærskolen. Det vil stride mot prinsippet om barnets beste og virke svært urimelig i ei bygd som har stått på for å beholde skoletilbudet sitt.

Dette uttaler Lars Gjøviken i EnSpire Norge til Samfunnsviterne. For han er det viktig å se profilskolene i et distriktsperspektiv.

– EnSpire-skolene har frigjort dugnadskrefter og skapt nytt engasjement og bolyst i bygder som var truet av å miste skolen sin. Våre skoler er nærskoler som gir elevene muligheten til å få sitt skoletilbud der de bor, fortsetter han.

Skuffelsen er stor over at den nye regjeringen ikke vil la bygdene beholde en mulighet til å ta vare på nærskolen sin. Det er paradoksalt all den tid regjeringens mantra er å gi lokal selvråderett og satse på distriktene.

– Vi forstår at regjeringen vil verne om den offentlige skolen, men er skuffet over at et parti som Senterpartiet ikke vil la bygdene beholde en mulighet til å ta vare på nærskolen sin. Stortingsrepresentanter fra Senterpartiet har vært på besøk hos Neverdal EnSpire skole og blitt imponerte over det som er skapt her. Da er det ekstra sårt å oppleve at de vil ta bort denne muligheten for andre. Dette handler jo også om å ta hele Norge i bruk, fortsetter Gjøviken.

For regjeringen handler forbudet mot profilskolene om å utjevne sosiale forskjeller. Om de som har råd til å betale skolepenger velger bort den offentlige skolen er det uheldig i et likhetsperspektiv, mener regjeringen.

– Vi vil at skolen skal være gratis og at elever fra ulike samfunnslag skal møtes i de samme klasserommene. En privatskoleplass koster typisk 30.000 kroner i året, og dette bidrar til å øke de sosiale forskjellene i landet vårt, presiserer statssekretæren.

Men dette kjenner ikke EnSpire-skolene seg igjen i. For de tar hverken skolepenger eller profitt. EnSpires skolemodell bygger på ildsjeler som ønsker å beholde sin nærskole.

– EnSpire-skolene er aksjeselskap med foreldre, besteforeldre, lokale lag og bedrifter som eiere. De tar ikke skolepenger og er avhengig av dugnad. Her er det folket selv som står bak, med eller uten støtte fra de folkevalgte. Vi synes ikke regjeringens motstand mot profilskoler treffer oss. De burde se verdien i denne profilen som et godt alternativ til å legge ned skoler i bygder med stort engasjement og et brennende ønske om å gi barna sine en god skole der de bor, sier Gjøviken.