Fra campus til jobbkamp

– Jeg valgte læreryrket fordi det er det foreldrene mine har råd til. Nå må jeg oppfylle deres ønske om å studere hardt og få en jobb, sier Samson Enabu (23).

Han går siste året på lærerutdanningen på Kyambogo University i Kampala. Foreldrene hans er bønder og Samson er den første i familien som får universitetsutdanning. Det er lunsjpause på skolen når Tendens møter Samson i skyggen av et tre ved universitetet.

– Jeg føler et enormt press i hverdagen, både med tanke på at foreldrene mine har investert mye i utdanningen min, men også med tanke på at uendelig mange ungdommer er arbeidsledige i Uganda, sier han.

Ifølge statistikk fra rekrutteringsplattformen BrighterMonday, er arbeidsledigheten blant ungdommer som har fullført videregående skole i Uganda 80 prosent – et av de høyeste tallene i verden. Mellom 60- og 70 000 elever går ut av videregående skole hvert år med kvalifikasjoner for å fortsette på høyere utdanning. Når de aller fleste universiteter i Uganda er private, har likevel bare et lite mindretall av ugandiske foreldre råd til å betale utdanningen for sine barn – bare 35 prosent av de uteksaminerte fortsetter derfor studiene ved et av de 53 universitetene i landet.

Utsiktene for universitetsutdannede er heller ikke lyse, og tusenvis havner i arbeidsledighet etter fullført utdanning. I 2021 rapporterte Ugandan National Planning Authority (NPA) at 87 prosent av ugandere med fullført universitetsutdanning var arbeidsledige, mens 20 prosent av de som fant jobb var undersysselsatte, altså at de ikke fikk brukt kvalifikasjonene sine i arbeidslivet.

Den høye arbeidsledigheten har blitt oppgitt som en av grunnene til at landet sliter med å oppnå mellominntektsstatus innen 2040.

– Vi har mange utdannede lærere som istedenfor å undervise kjører boda boda (motorsykkeltaxi) og leger som har blitt assistenter og startet sin egen virksomhet istedenfor å gå på jobb ved sykehusene. Det er et problem siden vi prøver å oppnå mellominntektsstatus før 2040, sier Hamis Mugendawala ved National Planning Authority (NPA), i en artikkel i den nasjonale avisen Daily Monitor.

Alvin Abel Kazibwe har undervist i kunst, musikk og drama i ti år. Som ung drømte han om å jobbe med scenekunst, men han ble inspirert av venner som hadde tatt lærerutdanning, og valgte en annen vei. Han sier at mesteparten av elevene han har undervist gjennom årene ikke har valgt utdanningen selv, og at mange ender opp med å ta andre jobber enn de er utdannet til.

– Press fra foreldrene er en av grunnene. Mangel på karriereveiledning er en annen årsak. Det burde være standard praksis ved enhver skole å gi elevene råd om karriere og jobbvalg, men det er det ikke, sier Kazibwe.

Som lærer har han på eget initiativ tatt på seg å snakke med elevene om fremtiden deres.

– Elevene setter stor pris på å få veiledning og de har utallige spørsmål. Mange er bekymret for fremtiden og lurer på om de har tatt riktige valg, sier han.

Vi møter noen studenter som sitter og leser ute på en gressplen på universitetsplassen. Ameria Atukwatse (24) går siste året på lærerutdanningen, men hun har ikke tenkt å jobbe som lærer.

– Da jeg begynte på studiene ante jeg ikke at lønnen ville være så lav. Det er ikke mulig å forsørge seg som lærer og jeg har tenkt å starte en business når jeg er ferdig med studiene, sier Ameria.

Venninnen Doreen Nankunda (24) sier det er en trygghet i å være utdannet lærer siden det alltid er behov for ny arbeidskraft, men nå planlegger hun å videreutdanne seg og bytte retning til journalistikk.

– Læreryrket var foreldrene mine sitt valg. Nå har jeg oppfylt deres ønsker og kan studere til det jeg vil, sier hun.

Blant elevene Kazibwe har undervist gjennom årene, er det mange som har forlatt landet. Hvert år søker titusentalls unge ugandere seg til utlandet for å få jobb. De aller fleste ender opp i Midtøsten med jobber som sikkerhetsvakt, barnepike og vaskehjelp. I fjor dro over 86 000 ugandere til Midtøsten for å jobbe, ifølge statistikk fra avisen Daily Monitor. De aller fleste havnet i Saudi- Arabia, som har en bilateral handelsavtale med Uganda.

– Mangelen på jobbsikkerhet og lave lønninger gjør at mange søker seg bort fra Uganda. Startlønnen på en lærerjobb i mange skoler er 200.000 shilling per måned (rundt 600 kroner). Når du kan tjene fem ganger så mye på å være vaskehjelp i Dubai, så er valget lett for mange, sier Kazibwe.

Milton Turyasiima jobber i departementet for kjønn, arbeidskraft og sosial utvikling. Han sier at en raskt voksende befolkning, med rundt 80 prosent under 30 år, er en stor utfordring for myndighetene.

– En raskt voksende ung befolkning bidrar til jobbmangel i landet. Jeg tror ikke det er noe land i verden som ønsker å se sine folk migrere til utlandet. Målet vårt er å få så mange som mulig til å bli i Uganda og myndighetene har etablert en rekke programmer for å skape flere jobber. Dette håper vi skal gi resultater på sikt, sier Turyasiima.

På grunn av stor jobbmangel og dårlige arbeidsforhold er det mange som velger å starte egen virksomhet. Det østafrikanske landet har tidligere blitt utnevnt til verdens entreprenørland av Global Entrepreneurship Monitor (GEM). Tallene fra GEM viste at 28 prosent av den voksne befolkningen enten var eier eller deleier i et firma.

Virkeligheten er at de aller fleste entreprenører er små og hører til den uformelle sektoren. I regnskapsåret 2017/18 ble 51 prosent av Ugandas totale BNP generert i den uformelle økonomien, der bedrifter vanligvis er uregistrerte og dermed ikke ble fanget opp av skattesystemet.  Landets gater er fulle av gateselgere og eiere av små butikker. Mange av dem har høyere utdannelse, men har ikke klart å skaffe seg en jobb med en inntekt til å leve av.

Av elevene som Tendens snakker med ved Universitetet i Kyambogo er de fleste bekymret for fremtiden, og mange har tenkt å søke jobber på tvers av egen utdanningsbakgrunn. Men det finnes også de som brenner for eget yrkesvalg, og som vil kjempe for en fremgangsrik karriere i Uganda.

Innocent Obua (25) er fra byen Lira i Nord-Uganda. Helt siden barndommen har han visst at han ønsket å utdanne seg innen musikk, og oppveksten på en plass uten musikkskoler har gitt ham et mål i livet.

– Drømmen er å starte en musikkskole der jeg kommer fra. Skolen skal være både for barn og voksne og det vil bli Nord-Ugandas første i sitt slag, sier han.

På spørsmål om den høye arbeidsledigheten blant nyutdannede bekymrer ham, svarer han raskt og tydelig.

– Det er ikke sertifikater som avgjør om du får en jobb eller ikke. Det er dine ferdigheter som spiller en rolle. Du må se til at du er utstyrt med ferdigheter som gjør deg attraktiv på arbeidsmarkedet. Har du det kan du ikke mislykkes, avslutter han.