Fikk sjansen og fant veien tilbake

— Som kriminell møtte jeg mye spenning, men ingenting topper fallskjermhopping. Etter mitt første hopp, skjønte jeg at det er mulig å få en sinnsyk spenning uten at det koster meg noen negative konsekvenser.

Alexander Pedersen (30) smiler bredt når han forteller om øyeblikket som ble selve vendepunktet i livet hans. Fallskjermhopp hadde vært en stor drøm, men aldri noe han hadde fått sjansen til å gjøre.

Så plutselig dukket muligheten opp – med et ultimatum:

— For å få hoppe, må du slutte med all kriminalitet.

Det var Roger Ellingsen, hans fremtidige arbeidsgiver, som stilte ham ultimatumet. Ellingsen er daglig leder i Wayback i Bergen; en organisasjon som arbeider med å gi tidligere straffedømte ettervern – en trygg vei tilbake i samfunnet etter endt soning.

Det var mens Alex gjennomførte sin samfunnsstraff i Wayback at Ellingsen så et potensiale; en fyr som snakker fint med andre mennesker, som tar dem godt imot. En som ser andre for den de er.

Å få jobbe med mennesker, var den andre drømmen Alex bar på. Mennesker med de samme utfordringene som han selv, mennesker som trenger hjelp.

Mens han gjennomførte samfunnsstraffen, tenkte Alex derimot at han bare skulle komme seg gjennom straffen, og så skulle han fortsette som før – dyrke cannabis og tjene penger på å selge det.

En business fylt av risiko og brutale konsekvenser hvis han ble tatt. Men det var en business han mestret.

Kunne han spolt tiden tilbake, skulle han helst ha levd et streit liv i stedet. Men det var for sent. For ingen vil vel ansette en fyr som har sonet flere fengselsdommer og vært arbeidsledig i ti år?

Men det ville Roger Ellingsen.

— Han sa at han kunne tilby meg jobb hvis jeg gav opp det kriminelle livet og fortsatte i den riktige retningen jeg var på vei, forteller Alex.

Og fallskjermhoppet var gulroten som ventet.

— Det motiverte meg til å legge om livet mitt, så jeg var med på det, sier Alex.

Han tok fallskjermsertifikat på Voss og fikk utføre solohopp.

Den ene drømmen var endelig oppfylt. Nå skulle den andre drømmen oppfylles; en jobb for å hjelpe mennesker.

Det er skummelt å hoppe ut fra et fly og sveve i fritt fall. Men for Alex føltes det enda skumlere å legge det livet han kjente best til bak seg og ta skrittet inn i et nytt.

— Jeg følte meg villedet etter å ha drevet med kriminalitet i mange år. Jeg visste ikke hva jeg kunne bidra med i samfunnet, jeg hadde ingen utdanning eller spesiell jobberfaring på noen CV.

Men Roger Ellingsen gav han verktøyet til å kunne starte på nytt.

— Det fikk meg til å virkelig ville gjøre det, bedyrer 30-åringen.

Alex er i dag utdannet klatreinstruktør og jobber fast i Wayback som aktivitetsleder for tidligere straffedømte. Men det er også noen deltakere som fortsatt soner i fengsel, men som får lov til å bruke et par permisjonstimer til aktiviteter med Wayback.

Det handler om ettervern:

Å skape et trygt miljø for personer med bakgrunn fra kriminalitet og rus, og å hjelpe dem med å etablere et sunt nettverk for at veien fra fengselssoning tilbake til et liv utenfor murene skal bli enklere.

— Hvis du ikke har noe å gå til når du blir løslatt, for eksempel skole eller en jobb, hvis ingen tar imot deg, er det fort gjort å oppsøke det gamle, kriminelle miljøet og fortsette der du slapp, sier Alex.

Wayback møter også de innsatte i fengsler, snakker med dem, skaper tillit, og hjelper dem for eksempel med å finne bolig eller skrive jobbsøknad.

Deltakelse i arbeidslivet antas å være en viktig forutsetning for en vellykket tilbakeføring til samfunnet etter gjennomført fengselsstraff, noe også forskning peker på, blant annet en nylig utkommet masteroppgave fra NTNU: «Arbeidsgiveres perspektiv på ansettelse av tidligere straffedømte», av Hannah Mitlid Aleksandersen.

Heldigvis er det flere arbeidsgivere som ønsker å ansette tidligere straffedømte. Det sier Ingunn Seim, assisterende direktør for straffegjennomføring ved Kriminalomsorgen i region vest.

— Alt må alltid tilpasses den enkeltes behov, ressurser og ønsker. Jobb er et av flere elementer som hjelpe til med å få et godt liv, sier Seim.

Rune Olsen er PhD-kandidat ved Universitetet i Agder, og jobber med en studie om arbeidets betydning i overgangen fra fengsel til frihet. Han mener at en god «jobbmatch» for den enkelte kan hindre nye tilbakefall og øke livskvaliteten.

— Det er et eldre utsagn som sier at «lediggang er roten til alt ondt». Arbeid har en viktig og sentral funksjon i våre liv. Vi får dekket våre grunnleggende behov og forhåpentligvis gjennom den rette jobben utviklet våre videre ambisjoner, både individuelt og sosialt, sier Olsen.

Samtidig har innsatte i fengsel ofte flere og sammensatte utfordringer, påpeker han.

— Med sammensatte utfordringer vil det ikke alltid være enkelt å tenke at bare en får en jobb så ordner alt det andre seg, sier Olsen.

— Arbeid kan være viktig, men ikke et hvilket som helst arbeid. Det handler om å finne riktig arbeid i et riktig arbeidsmiljø hvor den enkelte kan trives over tid, legger han til.

For å lykkes med å få jobb etter soning er det mye som tyder på at gode tilbud på innsiden av fengselet, er minst like viktig som å bli møtt med et godt ettervern når man kommer ut.

I en studie gjennomført av Kathrine Løken, professor ved Norges Handelshøyskole, kommer det frem at flere personer som ikke hadde mye jobberfaring i forkant gjennom fengselssoning, har kommet i bedre kontakt med arbeidslivet etter soning – på bakgrunn av ulike aktiviteter i fengselet og mulighet for arbeidsrettede tiltak i etterkant av soning, opplyser Olsen.

— Jeg har også intervjuet flere personer med lengre fengselsdommer. Flere av disse har takket ja til, og har søkt etter å styrke sin egen yrkeskompetanse gjennom soningen. Flere har fått kvalifiserende fagbrev, universitets- og høyskolegrad, forteller forskeren.

Også ifølge Thomas Ugelvik, professor i kriminologi, har flere av programmene som har blitt iverksatt i fengselet vist seg å være virkningsfulle.

— Men det paradoksale er at program etter program blir lagt ned, kommenterer Olsen.

Seim opplyser at norske fengsler i dag driver etter importmodellen. Det betyr at både NAV og skole er inne i fengselet med sine tjenester.

— Kriminalomsorgen har også arbeidsdrifter med ulike verksteder. Kriminalomsorgen jobber hele tiden med å legge til rette for tilbakeføring til samfunnet, sier hun.

— Når man møter «streitinger» spør de deg jo om hva du jobber med. Den dårlige selvtilliten du får når du ikke har hatt jobb siste fem årene, men bare sittet i fengsel og drevet med kriminalitet, gjør at du føler deg ubrukelig, sier Alex.

Det høres lett ut å si «finn deg en jobb». Men når man ikke har jobbet på fem-ti-tjue år og ikke har noen erfaring, er det stress, mener han.

— Det er et stort steg å ta, man må begynne på null. Og hvis man prøver å søke jobb eller spør en arbeidsgiver om man kan få jobbe der, så får man spørsmålet: «Hva har du gjort på de siste årene du ikke har hatt jobb?». Da vet man ikke hva man skal si, legger Alex til.

Selv om undersøkelser viser at arbeidsgivere er positive til å ansette tidligere straffedømte, er det også flere som er skeptiske, påpeker Aleksandersen i sin masteroppgave

Hvilken utdanningsbakgrunn en straffedømt har, har også betydning for om vedkommende har høyere eller lavere sannsynlighet for å bli ansatt.

Ifølge Olsen, er det, i motsetning til det man kanskje skulle tro, personer med lang utdannelse som har større vansker med å komme inn i eller tilbake til sitt yrke eller lignende yrker i etterkant, enn hva tilfellet måtte være i en mer yrkesfaglig retning.

Samtidig er det flere yrkeskategorier som krever vandelsattest, autorisasjon og sertifiseringer. Det vil være vanskeligere å få praktisere innenfor disse yrkene enn i yrker som ikke krever dette, ifølge forskeren.

— Dersom en praktiserende sykepleier får en dom og blir fratatt sin autorisasjon, så vil det være en krevende prosess å få denne tilbake, påpeker Olsen.

Alex bruker mye av fritiden sin på klatring. I klatreveggen soner han ut, alt av tankekjør får hvile. Klatring har blitt god terapi, bedyrer han.

Som instruktør er han på bakken og sikrer andre klatrere. Livet går den rette veien, og han vet hva han vil. Da er det lettere å hjelpe andre, lettere å ta dem imot.

— Jeg følte at jeg ikke hadde en dritt å tilby, men nå føler jeg at jeg har god kontroll. De stedene jeg kan prestere best er der jeg får en sjanse, og det fikk jeg av Roger, smiler Alex.

Å gi folk en sjanse selv om de har sittet i fengsel, er også 30-åringens oppfordring til andre arbeidsgivere.

— Ta en samtale med vedkommende. Du merker fort om en person vil eller ikke. Jeg tror at de fleste som har vært i et kriminelt miljø vil slutte. Gir du personen en sjanse, kan det hende at du får den beste ansatte du har i bedriften din!

Å feile de første 20 årene av sitt liv, betyr ikke at man må være «ubrukelig» de siste 60 årene også; folk kan forandre seg, forsikrer han – og ikke minst, mener Alex:

— Det er stor verdi i et menneske som har vært ute en vinternatt før. Han vil ikke sykemelde seg selv om han hoster litt.