Disse er lykkeligst i jobben

– Det er kanskje litt klisjé, men jeg tror at man først og fremst må jobbe med noe man liker, og gjerne brenner for. Mulighet for variasjon, utvikling og læring er andre viktige faktorer. Så er lønn også noe jeg tror at mange har som et viktig kriterium.

Det svarer Eivind Rath (40), overlege ved Haukeland Universitetssjukehus, på spørsmålet om hva jobben bør inneholde for at man skal kjenne seg lykkelig i den.

En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå viser også at leger er blant dem som er mest fornøyd med jobben sin.

At legeyrket ligger høyt oppe på lykkeskalaen, er ikke overraskende, synes Rath.

Sammen med leger er det ifølge SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø i Norge, bønder, fiskere, kunsthåndverkere og ledere som er mest tilfredse.

Jobbtilfredshet henger tett sammen med muligheter for å utnytte og videreutvikle kompetanse, kommenterte Mari Lande With, seniorrådgiver i SSB, da funnene fra undersøkelsen ble offentliggjort.

Ved siden av å behandle pasienter, er opplæring og undervisning av medisinstudenter for mange leger en viktig del av yrket. Dette er noe de fleste leger opplever som en positiv faktor i arbeidshverdagen, tror Rath.

– Generelt er det en spennende jobb med mange ulike muligheter. Samtidig får man i stor grad handlingsrom til å styre en del av innholdet i arbeidet sitt – avhengig av hvilken ekspertise man har, sier Rath.

–  Å få jobbe med mennesker, og hjelpe dem som er syke og som lider, er også svært meningsfullt, legger han til.

Rath har jobbet som lege siden 2008, og det var rådgiveren hans på gymnaset som fikk ham til å søke på medisin.

–  Men jeg angret faktisk litt de første tre månedene av studiet. Det var knusktørt stoff; studiemodellen var ganske annerledes da, ler 40-åringen.

Men så løsnet det litt, og etter hvert fant den unge studenten seg godt til rette. Da forsvant angeren.

– Jeg er veldig glad for at jeg jobber som lege i dag, sier Rath.

Hallgeir Sjåstad, psykolog og professor ved Norges Handelshøgskole (NHH), forsker på livskvalitet og beslutningstaking.

Han forteller at lykke og mening på jobb bør forstås som en konsekvens av at man generelt har det bra på jobb, at arbeidsmiljøet er godt og inkluderende, og at arbeidsoppgavene er interessante og innenfor det man har kapasitet til å mestre.

– Generelt kan man si at en god jobb typisk tilbyr en kombinasjon av god lønn, sosial tilhørighet, kompetanseutvikling – det å være god i noe, og individuell frihet til å finne sin egen vei ut fra de verdiene og interessene man faktisk har, sier Sjåstad.

Få jobber har toppscore på alle fire faktorene, mener han, men om du vurderer de alle som «god nok», er sannsynligheten høy for at du trives i jobben din og føler på en hverdagslykke som ligger et godt hakk over snittet, ifølge professoren.

– Historisk er det jo et rimelig nytt fenomen at jobben er noe mer enn «bare en jobb», det vil si en inntektskilde som dekker grunnleggende behov for overlevelse for en selv og ens nærmeste. Men i vår del av verden i dag, kan en jobb som man oppriktig liker også utgjøre en viktig del av et godt liv.

Rath mener at det er få yrker hvor man må jobbe så mye, i så mange timer i strekk per døgn som i legeyrket; dag, kveld og natt, helger, ferier og helligdager. Dette tærer på familieliv og parforhold, vedkjenner han.

– Selv om leger kommer godt ut på gjennomsnittslønn, så tror jeg at sammenlignbare yrker, i forhold til lang utdanning, turnustjeneste, spesialisering og ansvar, tjener langt mer – i alle fall arbeidstiden tatt i betraktning, sier Rath.

Penger og årsinntekt, at lønnen oppleves som rettferdig og god nok, har stor effekt på hvor tilfreds vi er med livet generelt sett, men har derimot mindre effekt på lykkefølelsen i hverdagen, og så godt som ingen effekt på opplevelsen av mening i livet, opplyser Sjåstad.

– Effekten av lønn på lykke er ofte avtagende, som vil si at det største hoppet i livskvalitet får man dersom man beveger seg fra lav til gjennomsnittlig lønn, eller fra gjennomsnittlig til et hakk over snittet. Idet man går fra god til svært god lønn, blir økningen i lykke enten svakere eller fraværende, selv om ulike studier finner litt ulike effekter akkurat her, sier Sjåstad.

– Så det er fullt mulig være tilfreds i en jobb, fordi den betaler godt og er komfortabel, men samtidig oppleve det hele som nokså meningsløst, og vice- versa, legger han til.

Sjåstad understreker samtidig at man bør være forsiktig med å skape et «lykkepress» på jobb. At noen mennesker er mer lykkelig på jobb enn andre, skyldes ikke nødvendigvis selve yrket de befinner seg i.

Enkelte personer er rett og slett mer optimistiske, utadvendte og strukturerte enn resten av befolkningen, opplyser han, og noen er også under snittet nevrotiske og mindre sensitive for stress. De som har noen av disse personlighetstrekkene har en tendens til å trives bedre på jobben nesten uansett hva de driver med.

Statistisk sett kan mer enn 50 prosent av variasjonen i livskvalitet forklares ut fra genetisk arv og personlighetsfaktorer, ifølge professoren.

– Kombinasjonen av arv og personlighet utgjør altså en viktig kilde til den livskvaliteten vi vanligvis opplever, både på og utenfor jobb, sier Sjåstad.

Generelt finnes det en klar sammenheng mellom livskvaliteten vår på jobb og livskvalitet utenfor jobb, og uavhengig av hvilken personlighet man har, så vil de sosiale omgivelsene fortsatt ha stor betydning, understreker professoren.

Mange av oss tilbringer rundt halvparten av vår våkne tid på jobb, og noen jobber også mye mer enn det. Når man har det bra på jobb så får man det ofte litt bedre utenfor jobb også, påpeker han.

– «Hverdagslykke» på jobb har dermed dobbel betydning: Det gjør både jobben og fritiden bedre på én gang, noe som igjen har konsekvenser for psykisk og fysisk helse, sier han.

Overlege Rath kjenner seg igjen i dette:

– Å jobbe på et sykehus med gode kollegaer, hele tiden lære og utvikle seg, samt drive med opplæring og forskning, er veldig bra, sier han.

– Men jeg liker også fritiden min, så det er nok kombinasjonen av begge deler som gjør at jeg er lykkelig i livet.