fbpx
Nyheter

Den greske seksdagersuken

Hellas har innført seksdagers arbeidsuke i deler av arbeidslivet. Det er ikke ukontroversielt i det politiske ordskiftet.

I sommer innførte den greske regjeringen seksdagers arbeidsuke for noen grupper arbeidstakere. Den nye loven tredde i kraft i begynnelsen av juli, og åpner for at arbeidstakere kan jobbe opptil 48 timer i løpet av en uke, mot tidligere 40. Den ekstra arbeidsdagen kompenseres med 40 prosent overtidsbetaling.

Loven gjelder i første rekke kun bedrifter som opererer hele døgnet og der arbeiderne har roterende skift. Loven ble av den greske regjeringen presentert som et middel for å øke veksten i industrien.

Likevel har kritikken haglet etter at loven ble innført, spesielt fra venstresiden og fra fagforeningene. Også flere internasjonale medier bemerket at Hellas innførte loven i en periode da mange land, inkludert Norge, snarere diskuterer kortere arbeidsuke.

Kun en uke etter at loven ble innført, gikk den greske arbeidsministeren ut og forsøkte å berolige grekerne ved å understreke at femdagers arbeidsuke fremdeles eksisterer, og at den ekstra arbeidsdagen bare gjelder i noen tilfeller.

Driver bort fra Europa

– Vi har ikke klart å gjennomføre de reformene som andre sør-europeiske land har. Resultatet er at Hellas driver lenger og lenger bort fra kjernen i EU, og går fra å være et utviklet land til å bli et utviklingsland.

Det sier Spyros Themelis, professor ved East Anglia-universitetet i England og ekspert på gresk arbeidsliv. Han sporer problemene i det greske arbeidslivet tilbake til eurokrisen i 2011, da Hellas var et av de hardest rammede landene. For å komme seg ut av krisen, inngikk landet en gjeldsavtale som innebar store innstramminger i offentlig sektor og reform av hele det greske økonomiske systemet.

Spyros-Themelis_Foto-Privat-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Spyros

Spyros Themelis, professor ved East Anglia-universitetet i England og ekspert på gresk arbeidsliv. Foto: Privat.

– Loven om seksdagersuke må sees i denne sammenhengen, som et ledd i en gjennomgående deregulering av økonomien, sier han.

Forskeren anklager imidlertid den nåværende regjeringen for å være for ukritisk i sin støtte til gresk storkapital og for å ha gått for langt i det han kaller en «ukontrollert deregulering».

Ikke bare negativt

Ikke alle arbeidslivsforskere er like negative. Daphne Nicolitsas, assisterende professor i anvendt økonomi ved universitetet på Kreta, presiserer at loven også inneholder positive bestemmelser for arbeidstakerne.

– Med den nye loven gir den sjette dagen 40 prosent overtidsbetaling. I bedrifter som ikke omfattes av loven, gir den sjette arbeidsdagen 30 prosent overtidsbetaling, understreker Nicolitsas.

Picture-1-aspect-ratio-9-16
Picture 1

Daphne Nicolitsas, assisterende professor i anvendt økonomi ved universitetet på Kreta. Foto: Privat.

Nicolitsas presiserer likevel at loven setter døren på gløtt for en utvidet arbeidsuke for flere kategorier bedrifter enn kun de som operer på kontinuerlig basis.

– Mye oppmerksomhet er viet bestemmelsene knyttet til bedrifter som operer 24 timer i døgnet, men den vedtatte lovteksten inneholder også en annen paragraf som åpner for at bedrifter som har spesielt mye å gjøre, kan pålegge de ansatte å jobbe seks dager i uken. For å gjøre det trenger bedriften godkjennelse fra det greske arbeidsdirektoratet, men må ikke be om tillatelse fra arbeiderne selv, sier forskeren.

Hun legger til at det ifølge den greske regjeringen har kommet få søknader om slik godkjennelse, noe regjeringen selv mener beviser at det ikke er fare for at loven utvides.

Mismatch i arbeidsmarkedet

Nicolitsas forklarer at mye av debatten rundt den nye loven skyldes at det greske arbeidsmarkedet er under stort press, med lave lønninger og høyt skattetrykk. Resultatet er imidlertid at mange arbeidsgivere sliter med å finne nok ansatte, mens de som står i jobb er tvunget til å jobbe svært mye.

Blant annet viser tall fra Eurostat at grekere jobber flere timer i gjennomsnitt enn arbeidstakere i andre EU-land.

– Mange greske arbeidstakere er ikke villige til å inngå en ordinær arbeidskontrakt fordi de tjener mer på å jobbe svart et par dager i uken enn hva de gjør på å ha en ordinær jobb, sier Nicolitsas.

Ifølge forskeren er det én av årsakene til at Hellas er et av landene i Europa med det høyeste antallet såkalte NEET –unge som hverken jobber eller studerer.

Manos Matsaganis ved Milanos polytekniske universitet, er enig, men legger til at problemene også skyldes dårlige forhold i arbeidslivet.

Matsaganis_dianeosis_2022-aspect-ratio-9-16
Matsaganis_dianeosis_2022

Manos Matsaganis ved Milanos polytekniske universitet. Foto: Privat.

– Mange arbeidsgivere klager over at unge grekere ikke er villige til å ta i et tak, men samtidig er arbeidsforholdene i mange av bransjene med størst behov, svært dårlige, påpeker Matsaganis.

Matsaganis understreker også at det greske arbeidsmarkedet lider av en stor mismatch, både geografisk og i form av kvalifikasjoner.

– Behovene sammenfaller ikke med de kvalifikasjonene arbeiderne har, og jobbene er heller ikke på samme sted som der potensielle arbeidere befinner seg. For eksempel er det mange som vegrer seg for å flytte ut på øyene for å jobbe der i sommersesongen, sier han.

Matsaganis tror imidlertid at loven om seksdagersuke, kan få positive konsekvenser. Forskeren påpeker at mangelen på arbeidskraft i mange sektorer gjør at de som har en regulær jobb ofte jobber veldig lange dager, men under dårlig regulerte forhold og med relativt lav lønn. Samtidig er det svarte arbeidsmarkedet veldig utbredt og aktivt. Ifølge Matsaganis skaper disse faktorene til sammen et veldig uoversiktlig arbeidsmarked.

– Deler av det greske arbeidsmarkedet er litt som det ville Vesten. Den nye loven er et forsøk på å ordne litt opp i kaoset, sier han.

Den greske oljeindustrien

På Samothraki, en øy utenfor Alexandroupolis, har Giorgos Stergiou drevet baren «Det hvite tårnet» i over 30 år. Så sent som i begynnelsen av juli i år – godt inne i turistsesongen – var imidlertid «Det hvite tårnet» stengt. Stergiou fant rett og slett ikke nok personale til å kunne holde åpent, til tross for at han tilbød losji på øya for tilreisende arbeidere.

– Til slutt fant jeg folk, men det har vært mye arbeid å lære dem opp, sier Stergiou.

ny-farger-scaled-aspect-ratio-9-16
Oplus_0

Giorgos Stergiou har drevet baren «Det hvite tårnet» i over 30 år. Foto: Eva Kristin Urestad Pedersen.

Han er oppgitt over situasjonen, som han sier har tilspisset seg etter pandemien.

Stergiou forsøkte også å ansette flyktninger fra blant annet Syria, som har kommet til Hellas de siste årene, men ble overrasket over å bli motarbeidet av den greske administrasjonen.

– Jeg klarte til slutt å ansette en syrer, men det administrative rundt ansettelsen av en flyktning, var helt vill. Regjeringen ønsker ikke at flyktningene skal bli i landet, så de gjør det komplisert for dem å få seg en jobb, sier han.

Ifølge grekeren er det spesielt alvorlig at også den greske turistindustrien sliter med å finne ansatte.

– Turistindustrien er vår viktigste bransje. Tenk om den norske oljeindustrien måtte stenge ned fordi bedriftene ikke hadde nok ansatte?