Alarmerende uvitenhet om overgangsalder

Utvalgsrapporten til det såkalte Kvinnehelseutvalget påviste en markant økning i sykefraværet blant kvinner i alderen 45-60 år.

I følge Silje Mæland, professor ved Institutt for global helse- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, er denne økningen ikke godt nok forklart. Hun jobber selv med forskningsprosjektet KLAR – kvinner, overgangsalder og arbeidsliv.

– Sykemeldingsdiagnosene som går igjen for kvinner i denne aldersgruppen er diffuse uforklarte muskel- og skjelettplager, søvnproblemer og lettere psykiske lidelser, sier Mæland.

I tillegg har mange kvinner i overgangsalderen kognitive problemer, hjernetåke, hetetokter og nattesvette.

– Det er likevel lite spor av overgangsalderen i diagnosene som settes og dette ønsker vi å se nærmere på, forteller hun.

I sykemeldingssystemet til fastlegene finnes det bare én diagnose for overgangsalder; klimakterium symptomer/plager. Dette er imidlertid langt fra dekkende for ulike symptomer på overgangsalderen som kan vare opptil 10 år før menopausen inntreffer.

– Mens andelen kvinner på uføretrygd er 7,5 prosent i alderen i 35-44, dobles det for aldergruppen 45-54 til hele 15 prosent. Det skjer med andre ord noe dramatisk i noen kvinneliv i disse årene, som fort kan føre til en exit fra arbeidslivet, understreker Mæland.

Mæland viser til en nylig utkommet vitenskapelig artikkel som gir råd og anbefalinger om kvinnehelse til kvinnelige arbeidstakere, ledere med personalansvar, organisasjoner som helhet og helsepersonell.

– Disse anbefalingene er på ingen måte implementert i norsk kontekst. Ingen norske bedrifter vi kjenner til har hatt noen oppmerksomhet eller tiltak rundt dette frem til nå, forteller Mæland.

Unntak finnes, der enkelte bedrifter med engelske eller amerikanske eiere, forsøker å legge til rette for kvinner i overgangsalderen som en del av sin policy for ansatte. I norsk sammenheng er dette derimot fraværende. I følge Mæland ligger Norge 8-10 år bak både i forskning på feltet og oppmerksomhet rundt denne livsfasen.

– Vi ser at norske kvinner i veldig liten grad våger å snakke om disse plagene på arbeidsplassen, sier Mæland.

Dette mener hun er rart, og påpeker at det snakkes om «alt» fra skilsmisse til problemer med barna, men ikke overgangsalderen. I tillegg lurer Mæland på om det kan være mindre prat om overgangsalderen i noen sektorer.

– Vi er nysgjerrig på om stigmaet er enda større i privat sektor, der man blir målt og sammenlignet med menn, påpeker hun.

Hvis helsepersonell har for lite kunnskap om overgangsalderen, og sykemelder kvinner som kunne stått i jobb med bedre tilrettelegging, kan dette føre til tapte arbeidstimer for samfunnet.

– Helsepersonell må bli flinkere til å anerkjenne overgangsalderen som en livsfase som kan gi plager og redusert arbeidskapasitet, sier Mæland.

Får man rett behandling kan mye gjøres for å minske plagene. For Wenche Dyrdal (55) ble hormonplaster slutten på flere år med plager som hun ikke visste kom av overgangsalderen.

– Det var helt tilfeldig at jeg fikk høre om hormonplasteret. I ren frustrasjon fortalte en kollega om leveranseproblemer på hormonplaster. Hun sa det hjalp for dårlig søvn og konsentrasjon. Dette var ting jeg hadde puttet på stress-kontoen til nå, sier Dyrdal.

I jobben hennes som test-leder for Helseplattformen, er stressnivået høyt. I en alder av 50 følte Wenche Dyrdal seg gammel og tenkte at hun ikke tålte arbeidspresset lenger.

– Da jeg fikk hormontilskudd ble alt dette borte på et blunk. Jeg fikk et klart hode, energien og nattesøvnen tilbake, forteller Dyrdal, som føler seg heldig. Ikke alle opplever like slående effekt av behandling.

Mange forveksler overgangsalderen med å tro at man har blitt gammel og redusert, når det egentlig bare er snakk om en forbigående fase.

– Fra å nesten ha konvertert litt over i pensjonistalderen og tenke at jeg ikke klarer å stå løpet ut med arbeid, kjenner jeg nå på at jeg har en fremtid, smiler Dyrdal.