Derfor bør du være opptatt av AFP

Forsidebilde/illustrasjonsbilde: Lee Charlie/shutterstoc.

01.08.2025

I neste års lønnsforhandlinger vil den private AFP-ordningen sannsynligvis stå høyt på agendaen. Det handler om din pensjon – og resultatet kan få betydning for deg uansett hvilken sektor du jobber i.

Elisabeth Østreng

Advokat og spesialrådgiver i Samfunnsviterne

Dette er en kommentar

Den gir uttrykk for debattforfatterens analyser og meninger.

Avtalefestet pensjon (AFP) var tidligere en førtidspensjon for dem som så seg nødt til å avslutte yrkesdeltakelsen i perioden 62 til 67 år. For å stimulere til å stå lenger i arbeid, ble ordningene lagt om til å være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til folketrygdens alderspensjon og tjenestepensjonen.

Fakta: Offentlig sektor versus privat sektor

I privat sektor er omtrent halvparten av arbeidstakerne omfattet av den private AFP-ordningen fordi de arbeider i en virksomhet som har tariffavtale med AFP. Alle som er født i 1944 og senere har livsvarig AFP dersom de jobber i en AFP-bedrift og fyller vilkårene.

I offentlig sektor er de som er født i 1963 eller senere omfattet av den livsvarige ordningen, mens de som er født i 1962 og tidligere har beholdt den gamle ordningen med tidligpensjon.

Den nye offentlige AFP-ordningen som hadde sin første utbetaling i januar 2025, er basert på modellen til den private ordningen. Endringene som skal forhandles om mellom LO og NHO neste år kan få konsekvenser for din lommebok når du blir pensjonist, enten du jobber i offentlig eller privat sektor.

Framtidens AFP angår oss alle – både fordi den er en viktig del av pensjonssystemet, og fordi staten bruker store summer på å finansiere den. Når vi alle er med og spleiser, har vi også rett til å mene noe om hvordan ordningen skal se ut.

Selv om det er vanskelig å enes om hvordan utfordringene med dagens AFP-ordning skal løses, er oppfatningene ganske samstemte om hva som er problemene. La meg presentere de fire største utfordringene med dagens ordning:

Kvalifiseringsordning

Både folketrygdens alderspensjon og tjenestepensjonsordningene er opptjeningsordninger, som betyr at det er en sammenheng mellom hvor lenge du er i arbeidsforholdet, hvor mye som betales inn til ordningen og hvor mye som blir utbetalt i pensjon.

AFP-ordningen i både privat og offentlig sektor er det vi kaller kvalifiseringsordninger. Fyller du de to settene med vilkår på 62-årsdagen og på uttakstidspunktet, beregnes det AFP av all inntekt opp til 6G som du har hatt i folketrygden gjennom hele arbeidslivet fram til fylte 61 år. Dette gjelder selv om du –satt på spissen- ikke har vært mer enn 7 år i virksomheten som har AFP-ordning.

Den motsatte situasjonen er at du har jobbet hele livet i en AFP-bedrift, men faller ut av arbeidsforholdet eller arbeidslivet sent i karrieren. Dette kan være fordi du for eksempel bytter jobb, det er nedbemanning på arbeidsplassen eller du blir ufør eller syk. Fyller du ikke vilkårene den dagen du fyller 62 år og på det tidspunktet du ønsker å ta ut AFP, får du ingenting.

Disse kvalifiseringsprinsippene gjør rettighetene uforutsigbare og utslagene blir urimelige og tilfeldige, enten du vinner i lotteriet og får mye mer enn det er betalt for, eller om du taper alt på grunn av jobbskifte eller omstendigheter du ikke kan styre.

Underfinansiering

Det manglende samsvaret mellom opptjening og utbetaling har ført til at den private AFP-ordningen sliter med en tiltagende underfinansiering av framtidige forpliktelser. Satt på spissen; har du for eksempel jobbet ti år i en AFP-bedrift og fyller alle vilkårene for AFP, som i dette eksempelet beregnes av 40 års opptjening i folketrygden, er det ikke betalt inn noe for 30 av de årene.

Framtidens AFP angår oss alle – både fordi den er en viktig del av pensjonssystemet, og fordi staten bruker store summer på å finansiere den.

Elisabeth ØstrengAdvokat og spesialrådgiver i Samfunnsviterne

Mobilitetshindringer

Arbeidstakernes mobilitet mellom virksomheter og sektorer er viktig både for oppgaveløsningen i samfunnet og for den enkeltes karriere. Likevel er de såkalte kvalifiseringsreglene til hinder for mobilitet både innad i privat sektor og mellom sektorene. Bytter du jobb på feil tidspunkt eller til feil virksomhet, mister du AFP. Er du over 55 år kommer du ikke inn i AFP-ordningen selv om du kanskje har 20 gode år igjen i jobben.

Det var tidligere tenkt at mobilitetshindringene mellom offentlig og privat sektor skulle løses ved at offentlig AFP ble lagt om etter mal av den private. Men utfordringen er likevel at den private AFP-ordning ikke regner med kvalifiseringstiden du eventuelt har opparbeidet deg fra offentlige virksomheter. På den måten er AFP-ordningene til hinder for å bytte jobb.

Motstand mot å inngå tariffavtaler i privat sektor

En AFP-ordning som følger av en tariffavtale, er fra LOs ståsted sannsynligvis et viktig insentiv for inngåelse av tariffavtaler. Samtidig vet vi at AFP er dyrt for virksomhetene. Dersom de ikke har råd, kan det være avgjørende for å avstå fra å inngå en tariffavtale som ellers kunne ha hatt stor betydning for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidstakerne selv kan også være skeptiske til å innføre en AFP-ordning, da det er grunn til å tro at en slik innføring vil påvirke lønnsoppgjør og lønnsutvikling. De unge tenker kanskje at de ikke vil betale for noe de ikke får beholde og de over 55 år vil ikke betale for noe de er for gamle til å kvalifisere seg til. Paradoksalt nok vil en AFP-ordning dermed kunne ha en negativ effekt på tariffdekningen samlet sett.

Pensjonsnivåene synker for hvert årskull og derfor er det problematisk at halvparten av arbeidstakerne i privat sektor ikke er omfattet av AFP-ordningen.

Det er duket for spennende forhandlinger med dunder og brak og store interesser vil stå mot andre store interesser i neste års lønnsoppgjør, og jeg håper du nå forstår hvorfor dette angår deg!