Norsk kompetanse – globale jobber

Undersøkelsen Future of Jobs, utført av World Economic Forum (WEF), er en av verdens grundigste arbeidsmarkedsundersøkelser. Basert på innspill fra over 1000 ledende bedrifter i ulike sektorer verden rundt, gir rapporten et unikt innblikk i hva slags kompetanse som antas å bli mest etterspurt på det globale arbeidsmarkedet de neste fem årene.

Selv om rapporten konkluderer med at noen jobber vil gå tapt, vil mer enn 170 millioner nye arbeidsplasser bli skapt på globalt nivå de neste fem årene.

Særlig vil jobber innen teknologi- og bærekraftsektoren øke, noe som også reflekteres i oversikten over hva slags kompetanse som vil bli etterspurt de neste fem årene.

Ikke overraskende sier arbeidsgivere at kompetanse relatert til kunstig intelligens (KI) og såkalt «big data», sammen med blant annet nettverks- og cybersikkerhetskompetanse er blant de egenskapene de vil ha mest bruk for i årene som kommer.

Til tross for et stort fokus på digital kompetanse, understreker arbeidsgivere også behovet for tilpasningsdyktige arbeidstakere, samt egenskaper som analytisk og kreativ tenking i møte med en rask teknologiutvikling.

Gitt disse endringene, hvor godt rustet står norske arbeidstakere på det globale arbeidsmarkedet?

Ifølge markedsdirektør i HR-selskapet Randstad, Christian Børresen, er nordmenn mindre berørt av utviklingen på det globale arbeidsmarkedet fordi nordmenn i lavere grad søker seg utenfor landets grenser for å jobbe.

– Årsaken til dette er at vi har et regulert og godt arbeidsliv, vi har verdens høyeste trivsel på jobb og vi har blant verdens laveste arbeidsledighetsrater, sier Børresen.

Når nordmenn søker seg til utlandet, gjør de det allikevel med en relativt god kunnskapsbagasje.

Børresen peker for eksempel på det relativt høye utdanningsnivået i Norge, med god grunnutdanning og sterke faglige kvalifikasjoner spesielt innen helse, ingeniør- og teknologi-fagene. Det er styrker norske arbeidstakere tar med seg ut på det globale arbeidsmarkedet.

I tillegg til den faglige kompetansen er det også trekk ved norsk arbeidskultur som Børresen mener er verdifulle internasjonalt.

– Norske arbeidstakere er vant til flate strukturer der de får ansvar og forventes å finne løsninger på egen hånd. Dette gjør dem godt rustet til å jobbe i internasjonale miljøer der selvstendighet og problemløsning er ettertraktede egenskaper, forklarer Børresen.

Ifølge Børresen har dette også å gjøre med den norske tillitskulturen.

– Det høye tillitsnivået gjør norske arbeidstakere godt egnet til å samarbeide i team og i organisasjoner med desentralisert ledelse, understreker Børressen.

Til tross for at vi på mange områder stiller sterkt, finnes det også flere områder der nordmenn mangler etterspurt kompetanse. Én av dem er i teknologisektoren.

– Til tross for høy grad av digitalisering, finnes det fortsatt et kompetansegap i Norge innen avanserte teknologiske ferdigheter som på AI og dataanalyse. Slik kompetanse må flere norske arbeidstakere utvikle for å være konkurransedyktige globalt, sier Børresen, som også sier at norske arbeidstakere mangler spisskompetanse på bærekraft, til tross for det generelt er stort fokus på bærekraft i Norge.

Ifølge Børresen kan også manglende erfaring med å jobbe i internasjonale team være en barriere for norske arbeidstakere som ønsker å konkurrere på det globale markedet. Det samme kan sies om nordmenns sterke fokus på «work-life balance».

– Vi fokuserer sterkt på work-life balance i Norge, noe som kan være både en styrke og en svakhet internasjonalt. Noen arbeidsgivere i land med en mer prestasjonsdrevet arbeidskultur kan anse dette som en lavere vilje til å jobbe lange dager, sier Børresen, men legger til at balanse mellom arbeid og fritid er blitt mye viktigere i de fleste markeder de siste årene.

– Her er det globale arbeidsmarkedet i ferd med å ta inn over seg norske verdier, forklarer han.

Ifølge WEF-rapporten tror arbeidsgivere, både i Norge og i resten av de skandinaviske landene, at det vil bli vanskeligere å få tak i den kompetansen de trenger de neste fem årene. I følge Børresen er det derfor helt nødvendig å importere arbeidskraft til de skandinaviske landene.

– En aldrende befolkning gir oss et kandidatdrevet marked der vi er avhengig av tilførsel av arbeidskraft. Det er derfor avgjørende for det norske arbeidsmarkedet at vi får tilført kompetanse fra utlandet, forklarer Børresen.

Børresen får støtte av Fafo-forsker Kaja Reegård. Hun sier at mangel på kompetanse er et resultat av at næringsstrukturen i Norge, som i resten av verden, har endret seg drastisk de siste tiårene.

– Teknologisk endring, grønn omstilling og en demografisk endring som tilsier at arbeidsstyrken flater ut, er bakteppet for den endringen vi ser i arbeidsmarkedet, men det er en global endring som skjer i alle land, ikke bare i Norge, forklarer hun.

Også Reegård mener at mange nordmenn har den kompetansen Future of Jobs-rapporten etterspør. I tillegg understreker hun nordmenns generelt gode grunnkompetanse, som blant annet kommer frem i PIAAC-undersøkelsen – en global undersøkelse av den voksne befolkningens ferdighetsnivå.

– Norges PIAAC-resultater ble publisert nylig og vi scorer høyt på grunnleggende ferdigheter som lesing, regning og problemløsning – her ligger vi på fjerde plass i verden, forklarer forskeren.

Til tross for det økende globale fokuset, understreker Reegård at arbeidsmarkedet først og fremst må møte lokale behov.

– Det er ikke alltid like nyttig å se på det globale nivået fordi et arbeidsmarked er dimensjonert for regionale og nasjonale nivåer. Utdanningsinstitusjoner lager kurstilbud som skal passe til det regionale arbeidsmarkedet, forklarer hun.

Ifølge Reegård fungerer det norske arbeidsmarkedet godt, takket være et tett samarbeidet mellom politikk, utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv.

– Den relativt lave arbeidsledigheten, spesielt blant ungdom, er et uttrykk for at systemet fungerer. Personer med mastergrader går raskt over i relevant arbeid, noe som tilsier at norske utdanningsinstitusjoner er raske med å tilpasse seg arbeidslivets behov, forklarer Reegård. Hun viser blant annet til hvordan økningen i antallet ferdigutdannede IT-teknikere de siste årene, er et resultat av en villet politikk.

Gitt at arbeidsmarkedet er i så stor endring og kravene endrer seg raskt, understreker WEF-rapporten behovet for kursing og videreopplæring. Christian Børresen i Randstad er enig.

– Etterutdanning, nettbaserte kurs og sertifiseringer vil bli stadig viktigere for å holde seg relevant i et arbeidsmarked i konstant endring. Det er også viktig for å vise at du evner å kontinuerlig lære og utvikle deg selv, forklarer Børresen.

Til unge arbeidstakere som ønsker å søke seg ut i verden, råder Børresen den enkelte til å bli kjent med bransjen og markedet man ønsker å jobbe i.

Børresen oppfordrer også dagens unge til å lære seg språk og å skaffe seg internasjonal erfaring, å være fleksible og utvise gode samarbeidsevner.

– Kommunikasjon, samarbeid og tilpasningsevne blir stadig viktigere i et arbeidsmarked preget av fjernarbeid og hybridmodeller. Myke ferdigheter er derfor en nødvendighet, og er noe man spesielt kan demonstrere om man kommer seg til et jobbintervju, forklarer han.