Et historisk løft for studentøkonomien er endelig innen rekkevidde

For første gang er det flertall på Stortinget for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). For oss studenter vil dette bety at studiestøtten justeres i takt med pris- og lønnsveksten, slik at vi ikke mister kjøpekraft over tid. Dette er et historisk vendepunkt – og en anerkjennelse av at studenter fortjener økonomisk trygghet!

Den økonomiske hverdagen for studenter er krevende. Det er store geografiske forskjeller i boutgifter – i byer som Oslo, Bergen og Stavanger går ofte hele stipendet til husleie alene.

Økte priser på mat, strøm og transport spiser også opp mye av studentbudsjettet. Når stadig flere studenter må bruke mye tid på jobb ved siden av fulltidsstudier for å få økonomien til å gå rundt, svekkes derfor muligheten til både faglig fordypning og til å delta aktivt i studentaktiviteter og samfunnsliv.

Fjorårets rapport fra Akademikerne dokumenterte det mange av oss allerede vet: Studenters kjøpekraft er betydelig svekket sammenliknet med for 20 år siden. Dette handler ikke bare om tall – det handler om livskvalitet, gjennomføringsevne og psykisk helse.

For oss studenter i Samfunnsviterne har økt studiestøtte vært en kampsak i flere år. At Arbeiderpartiet nå har gått inn for å binde studiestøtten til G i sitt partiprogram, og dermed bidratt til å sikre flertall på Stortinget, er en stor seier. Enda bedre er det at SV nå har fremmet forslag i Stortinget om å binde studiestøtten til grunnbeløpet.

Selv om vi er veldig fornøyde med utviklingen vi nå ser, er det ikke nok at støtten knyttes til G – den bør opp til minimum 1,5G for å gi reell trygghet og lik mulighet for alle til å gjennomføre høyere utdanning på fulltid.

Kort fortalt handler det om lik rett til utdanning og økonomisk trygghet. Når studiestøtten er for lav, blir høyere utdanning mindre tilgjengelig – særlig for de som ikke kan lene seg på økonomisk støtte hjemmefra.

Økt studiestøtte er ikke bare en velferdsreform – det er en investering i framtidens arbeidsliv og kunnskapssamfunn. At det nå finnes politisk vilje til å gjøre noe med situasjonen, gir håp for oss studenter.

La oss fortsette arbeidet for å sikre alle studenter en verdig økonomisk hverdag!