Flere tar høyere utdanning

– Jeg føler at det er en forventning om at du ihvertfall bør ta en bachelor, sier Nora Wasa.

Hun studerer journalistikk ved OsloMet, og har alltid vært glad i å lære og utvikle seg. Derfor var det naturlig for henne å gå videre med høyere utdanning. Men hun vet at ikke alle har det som henne.

– Jeg kjenner flere som kastet seg inn i studier rett etter videregående skole fordi de følte at det var forventet. Det er mange som kjenner på et press om å ta høyere utdanning, sier hun.

Selv fikk 23-åringen råd hjemmefra om å bruke den tiden hun trengte for å finne sin vei. Hun har reist og jobbet, og har allerede et årsstudium i design, kommunikasjon og digitale medier på CV-en. Selv om hun ønsker å bygge en karriere etter studiene, er det også andre erfaringer fra utdannelsen hun mener er givende:

– Å ta høyere utdanning gir verdifull kompetanse, både faglig, mentalt og sosialt. Jeg ville aldri vært det foruten, påpeker hun.

For hvert år er det stadig flere som tar utdanning på universitets- eller høgskolenivå i Norge. Økningen har vært jevn over lang tid, og ifølge Statistisk sentralbyrå har 37 prosent av befolkningen nå høyere utdanning. I Oslo, der Wasa studerer, er andelen hele 56 prosent – langt høyere enn i resten av landet.

Økningen gjelder for begge kjønn, men nå er det flere kvinner enn menn i auditoriene rundt om i landet. I 2022 hadde 41,9 prosent av kvinnene og 31,8 prosent av mennene fullført en universitets- og høgskoleutdanning. Samme år var det for første gang også en større andel kvinner enn menn som hadde lang universitets- og høgskoleutdanning, altså mer enn fire år (SSB).

Fra tid til annen dukker debatten om den såkalte «mastersyken» opp i samfunnsdebatten. Er det for mange som tar mastergrad i Norge? Får de egentlig brukt den til noe?

– De aller fleste undersøkelser viser at folk med mastergrad i Norge både får seg jobb og er tilfredse, sier Siv-Elisabeth Skjelbred, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Skjelbred forteller at NIFU helt siden 1972 har gjennomført nasjonale spørreundersøkelser for å finne ut hvordan overgangen fra studier til arbeidsliv oppleves for de nyutdannede. Den siste kandidatundersøkelsen i rekken viser at de fleste som fullfører en mastergrad er fornøyde, både med selve utdanningen og relevansen den har for arbeidslivet.

Overgangen til arbeidslivet var imidlertid vanskeligere enn forventet for 37 prosent. Og her er det strekk i laget mellom de ulike fagfeltene.

De som hadde fullført en profesjonsutdanning, altså utdannet seg til et konkret yrke som lege, jurist eller lærer, hadde størst sannsynlighet for en vellykket overgang. Mer krevende var det for de som hadde mastergrad i realfag, samfunnsfag og humanistiske og estetiske fag. Her var det flere som hadde utfordringer med å finne arbeid i tråd med sin kompetanse, og rundt halvparten opplevde overgangen til arbeidslivet som vanskeligere enn forventet.

Kan disse funnene tyde på at det utdannes for mange med mastergrad her i landet? Skjelbred tror ikke det.

– Det er jo en tilpasningsperiode i overgangen fra utdanning til arbeidsmarked. Selv om noen bruker tid på å finne en relevant jobb, betyr ikke det at arbeidslivet ikke har bruk for ferdighetene deres, påpeker hun.

Det er viktig å påpeke at kandidatundersøkelsen tar utgangspunkt i situasjonen om lag et halvt år etter fullførte studier, påpeker Skjelbred. Undersøkelser gjennomført 2-3 år etter viser at situasjonen er enda bedre.

Kandidatundersøkelsen viser også at arbeidsledigheten blant nyutdannede var lavere enn gjennomsnittet for perioden 2011–2023. Studenter med gode karakterer fikk oftere jobb i tråd med utdanningen sin enn de med svakere resultater.

– Det er ingenting som tyder på at arbeidsgivere ikke har behov for folk med høyere utdanning, eller at kompetansen deres ikke er relevant, sier Skjelbred.

Hun viser til en annen undersøkelse fra NIFU, nemlig arbeidsgiverundersøkelsen. Her kommer det frem at arbeidsgivere generelt er fornøyde med nyutdannedes kompetanse og ferdigheter. Hva arbeidsgiverne mener er viktigst av formell utdanning eller arbeidserfaring, varierer stort mellom ulike næringer.

– Det er mange konkrete arbeidsoppgaver som kan løses først når du har startet i en jobb. Da bruker du den bagasjen du har, og vi ser at generiske ferdigheter kommer høyt opp på lista over det arbeidsgivere anser som attraktivt, sier hun.

Nora Wasa trives godt som journaliststudent. Men ambisjonene stopper ikke der.

– Drømmen min har alltid vært å bli arkitekt. Så jeg kommer nok til å søke meg videre på en master i arkitektur etter hvert, avslutter hun.