fbpx
Nyheter

– Pride er viktigere enn noen gang!

Torben Dyhr-Nielsen er transperson og lever livet sitt både som mann og kvinne – Torben og Cathrine. Han mener Pride og rettighetskampen for skeive nå er viktigere enn noen gang.

Vi tar ofte for gitt at alt går i rett retning, men det stemmer ikke. Det går absolutt ikke i riktig retning, sier Torben Dyhr-Nielsen om skeives rettigheter.

Selv om Pride, sol og glade mennesker preger mange norske byer på forsommeren, ser Dyhr-Nielsen mørke skyer på horisonten for mange skeive, både i Norge og internasjonalt. Ikke minst for transpersoner har rettighetskampen støtt på mange tilbakeslag de senere årene.

– I land vi ikke vil sammenligne oss med, vedtas lover som går i feil retning. Da er det lett å si – uff, men vi kan vel ikke vente annet i det landet. Dette gjelder for eksempel Russland, Georgia, India og Sudan. Bare for å nevne noen få.

Verre synes han det er at vi ser tilsvarende trend i USA. I 2023 ble det vedtatt over 500 nye lover som begrenser skeive sine rettigheter. Under dekke av å kjempe for «tradisjonelle familieverdier» utsettes minoritetsgrupper for diskriminering i statlig regi.

Dette gjelder i alt fra retten til å gifte seg, til medisinsk behandling for transpersoner.

– I Florida er det ulovlig å ikke ha samsvar mellom kjønnet du har i førerkortet ditt og kjønnet du fremtrer som. Da venter fengsel. Dette er rettet mot transpersoner som blir gjort til den store stygge ulven.

I 2024 er det så langt 515 lovforslag som ligger til behandling i USA. Mange stater styrt av republikanerne har gjort særlig transpersoner til mål for sin kulturkrig. Lærere skal angi elever som er trans til myndighetene, foreldre kan få reaksjoner hvis barna er trans, og nødvendig medisinsk behandling forbys – selv det å oppsøke slik behandling i andre stater.

Torben og Cathrine

Torben Dyhr-Nielsen er transperson og lever livet sitt både som mann og kvinne – Torben og Cathrine.

– Jeg har vært heldig

Dyhr-Nielsen har et sterkt og personlig engasjement for transpersoners rettigheter. Han kom selv ut som trans i 2022, og har i all hovedsak opplevd positive tilbakemeldinger.

– Jeg har vært heldig og i all hovedsak opplevd støtte og heiarop. Familien har tatt det flott. Mine barn sa «kjekt for deg. Hva skal vi ha til middag?»

Han forteller videre at på alt fra fly, tog og buss, til i samfunnet ellers – som en kveld ute på byen – har han ikke støtt på uønsket oppmerksomhet. Også på jobb kan han stort sett fritt gå i det kjønnsuttrykket han vil uten at noen reagerer, men her har reaksjonene riktignok vært mer blandede.

– Jeg har dog hatt ubehagelig opplevelse med arbeidsgiver. Det ble satt grenser rundt mitt kjønnsuttrykk som viste seg å være diskriminerende. Men tonen var såpass tydelig at jeg godtok det i begynnelsen. Når jeg så tok det opp ble det gjort om til en stor sak som avslørte både fordommer og uvitenhet.

Dyhr-Nielsen opplevde dette såpass krenkende at han til slutt byttet jobb. Selv om hans egne erfaringer tross alt stort sett er gode, ser han et mer variert bilde når det kommer til skeives rettigheter i Norge anno 2024.

– Jeg har vært heldig og i all hovedsak opplevd støtte og heiarop. Familien har tatt det flott. Mine barn sa «kjekt for deg. Hva skal vi ha til middag?»

Tilbakeslag også i Norge

Han viser til at vi i Norge heldigvis har god beskyttelse i lovverket, da det er ulovlig å diskriminere på bakgrunn av seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

– Der er vi heldige. Norden er et trygt sted for alle skeive. Vi har en liberal samfunnsorden som tillater folk å være mangfoldige.

Samtidig påpeker han at undertrykking og hets forekommer også her, ikke minst gjennom trolling i sosiale medier, der grupperinger bruker juni som sin «høytid». Debattene går ofte høylytt i media, og angrepene blir hardere og hardere.

– Jeg holdt foredrag for Politiet i fjor og fikk se hvordan de jobber med å ha oversikt over grupperinger som er imot skeive. Det finnes grupper fra ytterste høyre til ytterste venstre. Høyreradikale, islamister, konservative kristne, lesbiske grupperinger og radikale feminister, for å nevne noen.

Dyhr-Nielsen påpeker at det ikke bare er de ekstreme gruppene og hatytringene som eskalerer, det er også et stemningsskifte i det åpne, offentlige ordskiftet

– Ålesund kommune har gitt forbud mot å heise regnbueflagget på sine skoler. Begrunnelsen er at de vil løfte opp mangfoldet. Hvorfor da nekte regnbueflagget? Juni er måneden vi feirer mangfoldet innen seksualitet og kjønn.

Han synes det er et farlig signal at kommuner begynner med slike vedtak, da deres mandat nettopp er å skulle legge til rette for gode levekår for alle kommunens innbyggere. Da er ikke Ålesund kommunes strategi rett måte å gjøre det på, understreker Dyhr-Nielsen.

Torben Dyhr-Nielsen: Slik møter du skeive i hverdagen:

  • Ikke forutsett at alle har en kjæreste, ektefelle eller samboer av motsatt kjønn. Ikke spør hva mannen heter til ei dame. Spør heller hva kjæresten heter. Det er mer nøytralt og gjør det enklere å komme frem med navnet på en med samme kjønn.
  • Når det gjelder transpersoner er det to enkle ting du må holde styr på: Navn og pronomen. «Hvilket navn ønsker du jeg skal bruke? Hvilke pronomen ønsker du jeg skal bruke?» Spør disse to spørsmålene tidlig, så har du vist en grunnleggende respekt.
  • Snakk med, ikke om! Dette er viktig. Ikke gå rundt og anta noe. Sett deg heller ned og snakk med den det gjelder. Vil du vite mer om det å være transperson er den beste kilden transpersonen selv.
  • Lytt til det som blir sagt til deg. Vi er ofte mer opptatt av å planlegge neste spørsmål og glemmer å lytte til det den andre faktisk forteller oss. Så skru av denne modusen. Jeg skal love deg at det kommer ting du har lyst til å bli mer kjent med uansett.
  • Det siste jeg vil trekke frem er å stå opp for skeive. Ser du, hører du eller opplever du urettferdighet, diskriminering eller trakassering viser du det aktiv ved å si ifra at dette ikke er akseptabelt.

Transpersoner særlig utsatt

Pride har røtter tilbake til 1950-tallet i New York, men ble først feiret i Norge i 1974, etter at homofili var blitt avkriminalisert så sent som i 1972. De aller fleste den gang var homofile menn, som gikk med dekket ansikt i paraden. Så store var fordommene og tabuet. Dyhr-Nielsen trekker mange paralleller mellom den tidlige Pride-bevegelsen og fordommene transpersoner møter i dag.

– Vi transpersoner er en ny gruppe i det offentlige rommet. Vi er der homofile var tidlig på 70-tallet. Vi må gjennom den samme reisen som de måtte gjennom. Mange av argumentene som brukes nå er de samme som ble brukt mot homofile da det ble avkriminalisert.

Han viser til en rekke fordommer og hatefull retorikk som at «det er unaturlig», «å være trans er et valg», «de er mentalt syke», «det er menn som vil inn i kvinnegarderoben, «det fører til flere voldtekter», «det strider mot grunnleggende biologi», «det neste blir at de identifiserer seg som dyr» og at «de har en agenda for å gjøre alle til transer».

Han synes det er spesielt trist at et argument som brukes mot transkvinner er at de fratar andre kvinner deres rettigheter.

– Det kan jo ikke være sant. Ingen mister noe fordi andre får rettigheter. Det betyr vel bare at flere får samme rettigheter. Det er ikke en gitt sum med rettigheter som må fordeles tynt dess flere som skal ha dem.

Dyhr-Nielsen har et håp om at veien fremover er kortere enn de 50 årene homofile har måttet bruke for å komme dit de er i dag, og han mener å se at den generasjonen som vokser opp nå har et annet syn på dette. De har blitt eksponert for transpersoner på en annen måte, både gjennom sosiale medier, men også i hverdagen ellers.

– Mine egne jenter kom en dag og fortalte at en gutt hadde stått frem som jente. Hun ble umiddelbart tatt inn som en del av jenteflokken på trinnet. Andre tilsvarende historier bekrefter at dette er deres holdninger. Så det er absolutt håp for en god fremtid.