Sterk tillit til demokratiet til tross for skandaler

I løpet av mindre enn to år har seks ministre (per 24. januar 2024) forlatt regjeringen etter avsløringer om alvorlige feil de har gjort, enten tilbake i tid eller mens de har sittet i regjering.

Staffan Kumlin er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han forsker på politisk atferd, holdninger og demokrati i europeiske velferdsstater. Ifølge Kumlin er det langt fra sikkert at politikerskandalene rokker nevneverdig ved vår tillit til demokratiet. Han forklarer at den politiske tilliten er høyere i Norge enn i de fleste andre vestlige land. Sannsynligvis har denne tilliten lange historiske røtter, blant annet fra da landet fikk sin egen grunnlov i 1814.

– Det er en grunnleggende positivitet rundt Norge og vårt politiske system. Vi feirer grunnloven og helt fra vi går i barnehagen lærer vi å være stolte av den, sier han.

– Når skandaler skjer i et system med så grunnleggende tillit i utgangspunktet, måler vi forskere som regel veldig svake effekter av dem, legger han til.

Kumlin forklarer videre at vårt syn på enkeltpolitikeren som begår feilen påvirkes, men i liten grad generaliserer vi dette synet til politikk og demokrati på et mer overordnet plan.

– Nordmenn er generelt fornøyd med offentlige tjenester, med offentlig velferd, med utdanningssystemet og med helsesystemet. Dette, sammen med sterk økonomisk utvikling over lang tid, er viktige faktorer som støtter oppunder en klokkertro på demokratiet, sier han.

Ifølge Kumlin skal vi likevel ikke bagatellisere at politikerne våre gjør grove feil. Han understreker at disse hendelsene svekker vår tillit til enkeltpolitikere. Selv om det trolig ikke svekker politisk tillit generelt er det verdt å understreke at slik tillit er viktig for samfunnet, for eksempel kan den påvirke om folk er nøye med å følge lover og regler selv.

– Lav politisk tillit kan påvirke hvor villige vi er til å betale skatt, hvordan vi ser på det å utnytte velferdsstaten, om vi tar anbefalte vaksiner osv., sier Kumlin.

Nettopp dette med at vi må ha en grunnleggende tillit til systemet for at vi selv skal opptre lovlydig, får han støtte for av leder i AUF, Astrid Willa Eide Hoem.

– Det viktigste for demokratiet er tillit. Lav tillit til politikerne går utover hele velferdsstaten, sier Eide Hoem.

Hun synes ikke det er overraskende at den overordnede tilliten til demokratiet består, til tross for en rekke uheldige hendelser med enkeltpolitikere.

– Når disse sakene blir avslørt skrives det mye om det i mediene, og det virker overveldende. Men det er nå en gang sånn at de aller fleste politikerne våre følger regler. Det er nok grunnen til at vi har såpass stor tillit til demokratiet og politikere som vi faktisk har her i landet, sier hun.

Eide Hoem utdyper videre at det å skape tillit til systemet tidlig er viktig, og at denne tilliten etableres gjennom kunnskap. Den internasjonale undersøkelsen ICCS som måler hvor godt forberedt 9.-klassinger er til aktiv samfunnsdeltakelse, viser en betydelig nedgang i norske 14-åringers kunnskap om demokratiet. Undersøkelsen gjennomføres jevnlig med noen års mellomrom, og Norge har den største nedgangen blant de 15 landene som også deltok i forrige undersøkelse i 2016.

– Det er kjempefarlig, utbryter Eide Hoem.

Ifølge AUF-lederen kan en mulig forklaring på nedgangen være at ungdommene under pandemien ikke fikk delta i organisasjonslivet. Hun har troen på at tillit til demokratiet skapes gjennom kunnskap og da heller den praktiske delen av kunnskapen enn den teoretiske. En vei å gå, mener Eide Hoem, er å gi 16-åringer stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg.

– Ungdommene er brukere av mange av tjenestene og bør derfor også ha innflytelse på dem. Vi må vise de unge at politikken faktisk virker, sier hun.

Kumlin ved UiO sier det blir spennende å følge de unge voksne og deres syn på demokratiet i årene som kommer. Forskning viser at nordmenns politiske tillit ikke har blitt svekket i løpet av 2000-tallet.

–  Tilliten har kanskje til og med økt i løpet av de siste 20 årene. Det var mye mer svingninger i politisk tillit på 80- og 90-tallet. Og det er fakta som forsvinner litt når enkeltsakene blir omtalt i mediene nå, sier han.

Professoren sier likevel at en ikke kan være sikker på at det kommer til å være sånn i all fremtid. Det som skiller sakene som har skjedd de siste to-tre årene fra saker lenger bak i tid, er at det nå har vært flere systematiske feil over en kort periode. Det at flere regjeringer har vært innblandet og også offentlige myndigheter, ser han på som uheldig.

–  Jeg vil trekke frem NAV-skandalen, pendlerboligsakene og aksjekjøpene. Vi vet ennå ikke den fulle effekten av disse hendelsene på generell tillit til politikerne og demokratiet, avslutter han.