Raskt i jobb med penger på kontoen

Oskar (17) vil helst komme seg fort ut i fast jobb uten å måtte bruke årevis på utdanning i forkant. Planen er å starte tidlig med å spare mest mulig, slik at han har penger til å kjøpe bolig.

For 17-åringen har skjønt at lang utdannelse slett ikke er den eneste veien til et yrke med høy lønn.

Flere av yrkene som gjør det best på lønnsstatistikken i Norge i dag, krever maksimalt to års skolegang på videregående, og etter dette, er det praktisk erfaring som er viktigst.

Dette var én av faktorene som gjorde det enklere for Oskar å velge hvilken vei han skulle gå etter ungdomsskolen.

For tiden går Oskar og hans to jevngamle kompiser, Sondre og Even, sitt andre og siste år på elektro og datateknologi-linjen ved Knarvik Videregående skole. Alle tre utdanner seg til å bli elektrikere. Når skoleåret er over, må de skaffe seg lærlingplass for to og et halvt år i en bedrift. Og allerede som lærlinger begynner de å få lønn.

Elektrikerlærlinger tjener opp mot 300.000 kroner per år. For en ungdom under 20 år, som gjerne bor gratis og ikke flytter hjemmefra før lærlingtiden er gjennomført, må dette sies å være en god deal. I tillegg er fast jobb som elektriker i etterkant så og si i boks.

I 2023 ligger startlønnen for en ferdig utdannet elektriker på 500.000-600.000 årlig, ifølge Statistisk sentralbyrå. Årslønnen videre vil variere avhengig av erfaring, kvalifikasjoner og arbeidssted, men mulighetene er gode for å tjene noen hundretusen mer.

Som Oskar, var både Sondre og Even lei av kladdebøker og mye lesestoff da valget for videre studieretning skulle tas.

– Jeg har aldri likt å sitte på skolebenken. Jeg vil heller bruke hendene til noe praktisk, sier Sondre.

Elektrikerlinjen virket forlokkende; varierte dager med litt teori, masse praktisk arbeid, og ut i jobb etter bare to år på skole.

– Jeg vet at elektriker er et godt betalt yrke, så valget jeg har tatt, handler jo litt om lønnen også, vedgår Sondre.

Kompisen, Even, skal riktignok gå et tredje år på en annen videregående skole i Bergen, for å bli maritim elektriker og arbeide på båt.

–  Jeg vil jobbe på sjøen, slik som min far og bestefar har gjort. Og så får man enda litt høyere lønn, sier han med et smil.

– En del av elevene våre er skoleleie fra før av, og er blitt rådet til å velge et praktisk yrke med kortere utdanning før de begynte her, forteller René Luis Aguilar, 17-åringenes kontaktlærer på elektrolinjen.

– Men de må ha en del teori her også, og generelt er de som velger elektrikeryrket kanskje ekstra lystne på å begynne å tjene penger tidlig. Elektrikere har høyere lønn enn mange andre håndverkeryrker, legger han til.

For det er selvsagt ikke slik at alle som velger kortere, yrkesrettet utdanning, nødvendigvis er skoleleie, presiserer Laura da Silva, CEO hos Kompass Karriere AS.

– De fleste ungdommer ønsker jo å være selvstendig økonomisk, enten de er leie av skolen eller ikke, sier da Silva.

Hun møter mange unge som har store ambisjoner og tenker rasjonelt om fremtiden.

Kanskje vil de ikke «kaste bort tiden», men heller begynne å tjene mest mulig penger, så snart som mulig.

– Da snakker vi gjerne 800.000-900.000 kroner, med én gang, påpeker da Silva.

Et yrke med høy lønn forbindes ofte med økonomisk frihet. Men i tillegg til høy lønn, er flere unge opptatt av at ens fremtidige karriere skal gi mulighet for fleksibilitet, slik at man får en sunn balanse mellom jobb og fritid.

Det opplyser May-Britt Straume, karriere- og organisasjonsveileder hos Manus Motivasjon.

Det er nettopp derfor unge bør være klare over at utdanning er en langsiktig investering som bør lede til et yrke du kan trives med over tid, understreker hun.

– Hvis ditt eneste argument for valg av videre utdanning er at den er kort, står du i fare for å ta et valg basert på kortsiktige forhold. Men om dine faglige interesser er forent med kortere skolegang, er det fint, kommenterer Straume.

Det viktigste er å være bevisst på hvem du er og hva du liker å gjøre før du velger hvilken utdanning du skal gå for, mener Straume.

Dette er også ett av da Silvas fremste tips:

– Hvis du har en ambisjon om å gjøre det bra i jobben din, må du ville dette selv. Det du utdanner deg til, skal ikke være for noen andres skyld, understreker hun.

Janne Siri Horne, partner ved rekrutteringsbyrået Headvisor, støtter dette. Hun har flere ganger fått spørsmål fra unge om hvilken utdanning- og yrkesretning de bør gå, mye basert på hva som ligger i fremtidens arbeidsmarked.

– Da har jeg ett enkelt råd: Du er nødt til å gjøre det du har lyst til, ikke nødvendigvis ta utdanning basert på hvor du får høyest lønn, sier Horne.

Grunnen er ganske åpenbar; velger du et yrke som du vil trives med, kommer du også til å gjøre en god jobb, mener hun.

– Og når du gjør en god jobb, vil du få flere og gode muligheter i livet, understreker Horne.

Selv om skoleleie Oskar setter pris på at elektrikerutdannelsen er kort og yrket er godt betalt, valgte han ikke denne retningen basert på dette alene, forsikrer han:

– Jeg har alltid vært interessert i data og tekniske ting, og likt å jobbe med hendene. Det var først og fremst derfor elektrikerlinjen var mest interessant for meg, avslutter han.