Pandemien skapte lærerkrise i Uganda

Kjærligheten til musikk og barn gjorde at Muhamad Ssegawa tidlig bestemte seg for å bli musikklærer. Etter avsluttet utdanning fikk han jobb ved en privatskole i Kampala der han jobbet i seks år før koronapandemien begynte. Han mistet jobben i mars 2020 sammen med tusenvis av andre privatskolelærere, som ble sendt hjem fra klasserommene på dagen. 15 millioner ugandiske skolebarn sto uten undervisning og mange av landets privatskolelærere hadde undervist for siste gang.

– Vi fikk beskjed om at vi ikke skulle få noen lønn før pandemien var over. Det var en forferdelig tid og jeg ante ikke hvordan jeg skulle kunne forsørge familien min, sier Ssegawa.

Uvissheten om når skolene skulle gjenåpne gjorde at han måtte se seg om etter alternative inntektskilder. Via et statlig fond for privatlærere som mistet jobben under pandemien, fikk han støtte til å kjøpe en motorsykkel, noe som ble begynnelsen på en ny karriere som boda boda-sjåfør.

– Det var en omstilling å gå fra klasserommet til å kjøre motorsykkeltaxi, men hva skulle jeg gjøre. Jeg måtte ha penger for å klare hverdagen, sier han.

Rundt 40 prosent av alle grunnskoler og 60 prosent av ungdomsskolene i Uganda er privateide – drevet av enkeltpersoner, bedrifter eller religiøse- og veldedige organisasjoner. Deres viktigste inntektskilde er skolepenger som dekker alle driftskostnader, inkludert lærerlønninger. Når skolene stengte og skolepengene stoppet, ble utbetalingen av lærerlønningene stanset. Mens regjeringen fortsatte å betale lønnen til statlige skolelærere, måtte majoriteten av de rundt 360 000 privatskolelærerne søke alternative inntektskilder.

På andre siden av byen møter vi Aisha Nantongo (25). Hun var barnehagelærer da hun mistet jobben under pandemien.

– Jeg husker de første dagene uten jobb. Jeg og familien satt hjemme og ante ikke hvordan vi skulle få penger til husrom og mat, sier Aisha.

Et tips fra en venn ledet henne inn i en ny industri. Hun begynte som mobilbankoperatør i en av de mange telekioskene langs gata. Det er et system der mobilen brukes for å overføre penger mellom folk og til å utføre andre betalingstransaksjoner. Av alle lærere hun kjenner har mindre enn halvparten returnert tilbake til læreryrket etter gjenåpningen av skolene. Mange av landets privatskoler sliter i dag med både økonomien og kvaliteten på lærerne.

Vi besøker privatskolen Bethel Emma, som ligger i Wakiso-distriktet utenfor Kampala. Det er en av mange grunnskoler som fortsatt sliter etter den lange pandemien.

– Da myndighetene stengte skolene måtte jeg sende hjem både lærere og elever på dagen. Selv satt jeg med utgifter og lån jeg enda ikke har klart å betale tilbake, sier eier av skolen, Emmanuel Turyagyenda.

Han beskriver den lange lockdownen og skolenedstengningen som tidenes verste krise.

– Jeg pleide å få telefoner fra mine ansatte som sa at de ikke hadde råd til hverken mat, husleie eller medisiner. Jeg måtte til slutt ta opp et lån for å hjelpe dem, sier han.

Da skolen hans åpnet opp dørene igjen møtte han flere utfordringer.

Bare halvparten av elevene kom tilbake og mange av mine flinke lærere har forlatt yrket. Noen av dem jobber i dag som hushjelp i Dubai, sier han.

Grunnskolen Bethel Emma har i dag 380 elever og 15 lærere. Ifølge skolens eier, Turyagyenda, sliter over 70 prosent av foreldrene med å betale skoleavgiften som ligger på rundt 200 000 shilling (rundt 550 kroner) per termin. Den lange pandemien svekket økonomien for både den ugandiske staten og befolkningen. Nå har krigen i Ukraina gjort alt verre. De som sliter mest, er landets fattige.

– Bensinprisene har steget kraftig og prisen på enkelte matvarer er doblet. En sekk posho (maismel) på 50 kg kostet tidligere 75 000 shilling. Nå er prisen mer enn doblet, sier skoleeier Turyagyenda.

Mens land som Norge har et veletablert sikkerhetsnett, er det bare et fåtall i Uganda som får sosialstøtte. Det finnes sosiale sikkerhetsnett som helseforsikringer, pensjonsfondet NSSF, og statlig pensjonsordning, men dekningen er lav og utformingen av systemet er utilstrekkelig, ifølge flere kilder, deriblant en rapport fra Verdensbanken.

Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange som har mistet jobben som følge av krisen, men at koronaen har økt fattigdommen er godt dokumentert. Fattigdommen økte med 7,9 prosent, fra 18.9 prosent før krisen, til 26.8 prosent bare et snaut halvår senere, ifølge tall fra «International Growth Center» fra november 2020. Rundt 70 prosent av befolkningen i Uganda har mistet inntekt grunnet pandemien, fremgår det av den samme rapporten.

Eier av privatskolen Bethel Emma, Emmanuel Turyagyenda, har i dag store utfordringer med å finne kvalifiserte lærere.

– Før pleide jeg å ha en lang liste med potensielle lærerkandidater. Antallet søkere til læreryrket er kraftig redusert, sier han.

Det finnes ingen tall på eksakt hvor mange lærere som har forlatt læreryrket, men det er ingen tvil om at antallet er høyt.

– Privatskoler over hele landet mistet kvalifiserte lærere. Enkelte lærere fant andre jobber under pandemien og andre har tatt jobb ved statlige skoler. I dag begynner mange i læreryrket uten kvalifisering og tidligere erfaring, sier Yufuf Kironde, som er formann i landsforeningen for private utdanningsinstitusjoner.

Mangelen på kvalifiserte lærere har påvirket kvaliteten i mange deler av utdanningssektoren.

– Skolen jeg jobber ved pleide tidligere å gi stipend til studenter med høye karakterer. Den ordningen er foreløpig tatt bort. Siden skoleåpningen har ingen studenter fått mer enn 60 prosent, noe som viser tydelig hvilken effekt den lange lockdownen har hatt, sier Innocent Mugisha, privatskolelærer og musiker i Kampala.

Han mistet også lærerjobben under pandemien og tok sporadiske jobber for å overleve. Han åpnet opp en mobil hårsalong og gikk fra dør til dør for å klippe håret til folk. Han startet også en egen mobilbankkiosk. I dag er han tilbake i klasserommet, men pandemien har fått han til å tenke annerledes både læreryrket og sin situasjon.

– Læreryrket er svært underbetalt, og pandemien fikk meg til å forstå at det er lurt å drive med noe annet ved siden av. Det er kjærligheten til barn og undervisning som har fått meg til å returnere til klasserommet til tross for den minimale lønnen, men jeg driver med annet ved siden av, og mye er blitt bedre for meg, sier Mugisha.

Muhamad Ssegawa parkerer motorsykkelen sin utenfor huset i området Wabigalo i Kampala. De høye bensinprisene og folks reduserte økonomi gjør jobben utfordrende, men han har ingen tanker på å returnere tilbake til læreryrket. Da skolene gjenåpnet fikk han tilbud om å få jobben tilbake, noe han takket nei til.

– Jeg pleide å tjene 200 000 shilling (550 kr) i måneden før pandemien. Nå er lønnen redusert til 150 000 (rundt 400 kroner), sier han.

Han får ofte høre fra barna at de ønsker at han skal komme tilbake.

– Barna sier at de ikke er fornøyde med sine nye lærere. Jeg savner barna og læreryrket enormt, men lønnen er ulevelig, sier han.

Under pandemien startet Ssegawa en dansegruppe for barn, og nå har han og gruppa forestillinger på skoler og arrangementer for å tjene litt ekstra. Han håper på å kunne ekspandere slik at dette kan bli et levebrød i fremtiden.

Lærer Aisha Nantongo (25) som begynte som mobilbankoperatør på gata under lockdownen driver i dag to egne kiosker og har flerdoblet sin inntekt. For første gang i livet kan hun spare penger.

– Pandemien var forferdelig, men for min del ledet den til noe godt, sier Aisha.