Studenter bruker stadig mer tid på deltidsjobben

Funnene i Studiebarometeret samsvarer med SSBs  «Studenters levekår 2021» som viste at kun hver femte heltidsstudent har lån og stipend fra Lånekassen som eneste inntektskilde. Undersøkelsen viste også at 55 prosent av studentene må jobbe for å kunne dekke nødvendige utgifter til mat og bolig.

Det siste året har prisveksten i Norge vært på hele syv prosent. Strøm, mat og leie har blitt dyrere. Samtidig har satsene til Lånekassen for studieåret 2022-2023 blitt satt opp med kun to prosent. Er vi på vei mot et samfunn der forelderens lommebok bestemmer hvem som kan studere? Og kan denne trenden i retning økte sosiale forskjeller forhindres?

Ingrid Kittilsen Zandjani er heltidsstudent ved Universitetet i Oslo, og tar et årsstudium i statsvitenskap. Hun kommer rett fra videregående skole, og vurderer å fortsette med en bachelor i statsvitenskap. Ved siden av studiene sine, har hun to deltidsjobber: en 30 prosent stilling på Mester Grønn, i tillegg til å være danselærer en gang i uka.

– Noen ganger krasjer forelesningene med jobb, da ser jeg opptakene for meg selv senere. Det er lettere å velge bort forelesningene enn å flytte en vakt på jobb, forteller Zandjani.

Hver uke har hun rundt tre vakter på syv timer hos Mester Grønn. I tillegg er hun danselærer to timer hver uke hvor en del tid også går med til forberedelser. På studiene bruker hun 10 timer i uka på forelesninger, og rundt 10 timer til på å lese pensum. Hun nærmer seg dermed en 50 timers arbeidsuke. Det er hun ikke alene om. Levekårsundersøkelsen viser at en 50 timers arbeidsuke er gjennomsnittet for heltidsstudenter som jobber.

Zandjani bor hjemme, så det økonomiske hadde fortsatt gått rundt dersom hun ikke jobbet. Hun tenker imidlertid å flytte ut til neste år, og har allerede begynt å spare for å ha råd til det. Vennene hennes derimot, er avhengige av en deltidsjobb for å betale husleien. Seks av syv i kollokvie-gruppen hennes har en deltidsjobb, noe som har en tendens til å gå utover det sosiale.

– Hvis kollokvien skal finne på noe utenom studietid, strever vi med å finne en tid hvor alle kan ettersom alle har hver sin deltidsjobb å ta hensyn til, forteller Zandjani.

Bjørn Stensaker er viserektor ved Universitetet i Oslo. Han mener det er en urovekkende tendens hvis tiden studentene bruker på jobbene sine, går utover studiene.

– Det er dumt hvis studentene faktisk har lyst til å studere mer, men at de må prioritere å jobbe for å livnære seg, mener Stensaker.

Stensaker påpeker at litt arbeid ved siden av studiene kan være bra. Det skjer likevel noe når deltidsjobben overstiger 10 timer i uka. Da begynner arbeidet å gå utover tid brukt på studiene.

– Det er klart at vi er bekymret når vi ser en del av konsekvensene dette kan ha. Det kan ha konsekvenser for læringen, mental helse, men også forsterke sosiale forskjeller, reflekterer Stensaker.

Stensaker forteller videre at studenter som ikke har foreldre med høyere utdanning er mindre risikovillige, noe som gjør at de i større grad vegrer seg for å ta opp studielån. Han mener at dersom en høyere andel av lånet blir omgjort til stipend, kunne det fått flere til å ta høyere utdanning uten å frykte de økonomiske konsekvensene.

Ifølge Stensaker, kan universiteter og høyskoler også gjøre enda mer for å legge til rette for studenter som er avhengige av en deltidsjobb. Ved å gjøre utdanningstilbudet mer fleksibelt, vil studenter med en krevende deltidsjobb få muligheten til å delta på et mer fullverdig vis.

Sara Beitz er leder av studentorganisasjonen (StOr) ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun forteller at det er et stort problem hvis studentene bruker for mye tid på deltidsjobb, og for lite tid på studiene.

– Studenter som bruker mindre tid på studiet får det vanskeligere med å komme seg gjennom utdanningsløpet og ut i arbeidslivet, påpeker hun.

Utviklingen er også et stort problem for studentfrivilligheten. De sliter med å rekruttere studenter, og å skape et miljø ettersom studentene er for opptatt med jobb.

– Studentene har mindre og mindre fritid, noe som gjør det vanskelig å samle dem for morsomme, sosiale opplegg på ettermiddagstid fordi de må jobbe, forteller hun.

Beitz påpeker også at det kan føre til større sosiale forskjeller. Hun forteller om at de økte utgiftene har ført til at noen studenter må flytte hjem, eller ta opp kredittlån for å betale mat- og strømutgifter.

– De som kommer fra familier med mer penger har bedre forutsetninger for å klare seg bra som student. De slipper å ha en deltidsjobb, og kan bruke mer tid på studiene. Da kommer de kanskje ut med bedre karakterer og har lært mer, poengterer Beitz.

I dag jobber StOr med å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, slik at den tilsvarer 1,5 G. Dette er viktig for å sikre at studiestøtten utvikler seg i takt med prisstigningen i samfunnet. De prøver også å skape flere jobber på universitetet som student- og læringsassistenter, ettersom det kan gi studentene en inntekt samtidig som det forsterker læringsmiljøet.

– Til slutt, jobber vi også med at universitetene skal være enda mer fleksible slik at man kan tilrettelegge for de som må jobbe mye ved siden av studiene, eller for de som har barn, forteller Beitz.

Zandjani forteller at hun er glad for at hun har en deltidsjobb, og mener det ofte er et fint avbrekk fra studiet.

– Jeg tror ikke folk hadde sluttet å jobbe selv om stipendet økte, men da hadde man kanskje ikke trengt å nedprioritere studiene i like stor grad. Det er alltid bra med en mindre arbeidsmengde, sånn sett, reflekterer Zandjani.