Christine Bergan Yang understreker at, som resten av befolkningen, ble studenter rammet forskjellig. Selv studerer hun i Oslo, har familie i Bærum og samboer. Yang har hatt relativt god kontinuitet i fysiske forelesninger fordi studiegruppene er mindre på masternivå.
– Om jeg tenker over hvordan jeg selv har hatt det under pandemien har det gått litt opp og ned, men undersøkelser viser at mange studenter rapporterer om økt grad av ensomhet under Covid-19. Det er kanskje ikke så overraskende når man i tillegg til isolasjon blir fratatt de fysiske forelesningene og seminarene, og hensatt til skjermundervisning, sier hun.
Samfunnsviternes studentleder tror også at den generelle usikkerheten har vært krevende. Både den som handler om studier med blant annet endret undervisnings- og eksamensform, men også en gnagende usikkerhet om hvordan fremtiden kommer til å se ut.
– Som fadder under årets fadderuke fikk jeg innsikt i hvordan de nye studentene ble introdusert til den akademiske verden. Det er vanskelig å bli kjent og å føle fellesskap, både under fadderuken, og spesielt når studiet i all hovedsak er nettbasert. Jeg har studert lenge og nærmer meg slutten på et langt studieløp. Å fullføre studiet bør gå fint, men jeg er spent på om det finnes noen jobber når jeg er ferdig, sier Yang.
Yang mener at det muligens er uforutsigbarheten som har tynget mest, det å ikke vite. Stadige endringer i undervisningsopplegg og utsettelser, ventingen, debattene rundt eksamensform, og hvorvidt det skal brukes karakterer eller ikke.
-Som fadder under årets fadderuke fikk jeg innsikt i hvordan de nye studentene ble introdusert til den akademiske verden. Det er vanskelig å bli kjent og å føle fellesskap, både under fadderuken, og spesielt når studiet i all hovedsak er nettbasert. Jeg har studert lenge og nærmer meg slutten på et langt studieløp. Å fullføre studiet bør gå fint, men jeg er spent på om det finnes noen jobber når jeg er ferdig.