4chan – forumet som radikaliserer?

4chan er et nettforum som ifølge Washington Post ble startet i 2003 av den daværende 15 år gamle amerikaneren Christopher Pool. Forumet har siden oppstarten vokst til å bli et massivt fenomen, som ifølge deres egne estimater har hele 22 millioner unike besøkende hver måned.

Nettsiden er delt opp etter såkalte bulletin boards, eller elektroniske oppslagstavler, med unike kategorier for hva som diskuteres. Her finnes alt fra japansk tegnefilm, politikk, samfunn og mye mer representert med egne sider. Inne på disse tavlene kan det startes diskusjonstråder hvor brukere kommenterer og svarer hverandre via tekst og bilde.

Ulikt sosiale medier slik vi oftest kjenner dem i dag, er 4chan et anonymt nettsted, hvor brukerne ikke må tilkjennegi seg ved brukernavn eller ekte navn, men figurerer under tittelen «anonymes». Forumet lagrer heller ikke tråder som ikke lenger er aktive, og dermed slettes innholdet om tråden ikke lenger er i bruk.

Denne anonymiteten har gjort nettstedet til en frihavn for personer som bruker mye av tiden sin på internett. Forumet blir også sett på som opphavsstedet til flere kjente moderne kulturelle fenomener, som diverse memes og utrykk.

En god del av oss kjenner til 4chan og lignende forum gjennom medieomtale, som følge av at nettstedet gjentatte ganger har blitt knyttet til massemordere og høyreekstreme personer.

Blant annet skal den australske terroristen Brenton Tarrant ha postet et innlegg på 4chan før han angrep moskeen i Christchurch New Zealand i 2019. Noe lignende skjedde også i Norge senere samme år, da den norske terroristen Phillip Manshaus, som var inspirert av Tarrant, også postet på et lignende forum før han angrep Al-Noor moskeen i Bærum.

For å forstå hvorfor så mange radikaliserte individer kommer ut av disse forumene, og hvorfor de blir en samlingsplass for slike synspunkter, har vi pratet med Maria Sung Ae Lervik. Hun er journalist og tilknyttet forskningsnettverket Fringe Network som fokuserer på ekstremisme og radikalisering. I sommer forsvarte hun en masteroppgave om bruken av memes som et kommunikasjonsmiddel i anonyme nettforum, og i dette arbeidet har hun blitt særlig kjent med det mye omtalte nettforumet.

Lervik mener at nøkkelen til å forstå radikaliseringen av visse 4chan-brukere ligger i utenforskapet mange av dem føler på. Hun forklarer at dette er personer som gjerne føler seg utenfor samfunnet og som har funnet et digitalt hjem på nettforum som 4chan. Det blir derimot problematisk når felleskapet og særlig humoren på slike nettsteder brukes til å ufarliggjøre radikale ideer.

– Humor brukes som et virkemiddel for å fremme ideologier, perspektiver og synspunkter som gjerne er av kontroversiell art og ikke får plass i den redigerte offentligheten, forklarer hun.

Gjennom denne humoren presenteres brukerne ifølge Lervik for stadig mer radikalt tankegods, som danner grobunn for radikaliseringsprosesser. Felleskapet de danner rundt denne humoren gjør det også vanskelig å bryte ut.

– Dynamikken på disse nettsidene gjør at når man først er der inne, er det vanskelig å komme seg ut, sier hun.

Ettersom innholdet som presenteres i disse nettforumene fremstår som satire, stoler man gjerne på egen evne til å skille mellom alvor og lek, forklarer Lervik.

Men det vil alltid ligge en risiko i humor som sjanger, ettersom man ikke leser innholdet med det samme kritiske filteret som man leser innhold som presenteres som politisk. Over tid kan memer og annen humor med ladet innhold påvirke enkeltindividers bilde av andre grupper i samfunnet.

Til tross for eksempler som Manshaus og Tarrant mener Lervik at det er viktig å ikke skjære alle på forumet over én kam, for det er krevende å kartlegge hva majoriteten av forumet faktisk tenker.

– Det finnes både ekstremt og radikalt tankegods i disse digitale forumene, men det er veldig vanskelig å peke nøyaktig på hvem som er hvem på 4chan, sier hun.

Anonymiteten nettstedet tilbyr gjør det vanskelig å få en oversikt over den eksakte demografien, men Lervik påpeker at man vet at det er en stor andel majoritetsmenn på forumet, særlig blant andelen som blir radikaliserte. Dette er ofte grupper som føler de har tapt i en stadig mer politisk korrekt verden.

– Politisk korrekthet har en side som gjør at enkelte føler seg ekskludert fra offentligheten, og søker et felleskap i lukkede rom, eller såkalte «anti establishments». De identifiserer seg med andre som opplever seg utstøtt fra den etablerte offentligheten, forklarer hun.

Maria Sung Ae Lervik mener vi trenger å være oppmerksomme på disse forumene og prosessen som ligger bak radikaliseringen av deres medlemmer om vi ønsker å få has på problemet.

– Vi trenger mer forståelse av hvordan radikaliseringsprosessen fungerer på nett, sier hun.

Hun påpeker at det ikke handler om å sympatisere med personer som har radikale synspunkter, men at kunnskap om disse menneskene og livene deres er nøkkelen til å hjelpe dem ut av et destruktivt spor.